Hva skal barnet hete?

Daværende prins Carl og prins Alexander, senere kong Haakon og kronprins Olav av Norge. Udatert foto, tatt før 1905. (Arkivbilde: Scanpix/NTB)

Av Anne Baggethun.

I den nye kongerekken vår, som snart er 100 år gammel, har tre navn vært i bruk: Haakon, Olav og Harald. Alle tre stammer fra tidlig norsk historie, før unionstiden.

Da Norge rev seg løs fra Sverige i 1905 og ville være kongedømme, tok danske prins Carl kongenavnet Haakon - velkjent fra den gamle kongerekken. Sønnen Alexander ble kronprins Olav - også et navn med tradisjoner langt tilbake. Det var selvsagt viktig for det nye monarkiet å trekke tråder tilbake til tiden før unionene med Danmark og Sverige.

Kong Haakon ble Haakon den 7. Forgjengerne var Håkon den Gode, Håkon Herdebrei, Håkon Sverreson, Håkon Håkonsson, Håkon den 5. Magnusson og Håkon den 6. Magnusson - den siste død i 1380.

Nå vil vel tronarvingen, om det blir en gutt, neppe kalles opp etter faren, som i sin tid vil bli Haakon den 8.

En ny Olav?

Hvis den "nye" navnerekken skal følges, er det nok mest sannsynlig at navnet blir Olav, etter oldefar. Og da vil den nye prinsen en gang bli Olav den 6.

Tre generasjoner fotografert sammen på Skaugum i 1952. Fra venstre: Prins Harald, kong Haakon og kronprins Olav. (Foto: NTB arkiv/Scanpix)

Den første Olav finner vi langt tilbake i historiens og sagnenes halvlys - vikingkongen fremfor noen - Olav Tryggvason, som falt ved Svolder i år 1000. Olav den 2. ble Olav den hellige etter sin død på Stiklestad i 1030, han som både var rikssamler og gjennomførte kristningen av Norge - om enn med hardhendte metoder.

Den tredje Olav i rekken fikk tilnavnet Kyrre, den fredsæle. I hans regjeringstid på slutten av 1000-tallet blomstret Norge, og det var fred både innenlands og mot utlandet.

Olav den fjerde var siste kongen i den gamle kongerekken - sønn av Håkon Magnusson og Margrete Valdemarsdatter. Han døde i 1387, bare 17 år gammel.

Og så Olav i vår nye kongerekke - Olav den 5. som var Norges konge i 34 år - fra 1957 til 1991.

Blir det et guttebarn, kan han bli kalles opp etter farfar, kong Harald. I bakgrunnen står dronning Sonja. (Foto: Knut Fjeldstad, Scanpix)

Får prinsen dette navnet, blir han også oppkalt etter sin morfar, Sven Olaf Høiby.

Kan få farfars navn

Den tredje muligheten er at tronarvingen kalles opp etter farfar, kong Harald. Han har fire navnebrødre foran seg i historien: Harald Hårfagre, Harald Gråfell, Harald Hardråde og Harald Gille.

Men det er også mange andre gode kongenavn fra norgeshistorien om en skulle velge å gå utenom de tre navnene etter 1905. Det er historisk sus over navn som Sigurd, Magnus, Eirik, Sverre, Øystein og Inge - for å nevne noen.

Norske dronningnavn

Får Norge en arveprinsesse, som i sin tur skal bli regjerende dronning, er det også mange navn å ta av i historien - hvis vi skal tro at ett av de gamle navnene blir valgt og ikke et fra unionstiden.

Grandtantene, prinsessene Ragnhild og Astrid, kan godt oppkalles - de har klassiske norske dronningnavn. Astrid het Olav den helliges dronning.

Prinsessene Ragnhild og Astrid vinker til folket fra Stiftsgården i Trondheim etter signingen av kong Olav i Nidarosdomen i juni 1958. Kong Olav står til venstre, mens kronprins Harald står til høyre. (Arkivfoto: Aktuell/Scanpix)

Ragnhild var en av Harald Hårfagres koner og mor til Eirik Blodøks. Hårfagre hadde flere koner. Gyda skal ha vært den som sporet ham til rikssamling.

Ingebjørg og Ingeborg kan være aktuelle navn. Kong Øystein den førstes dronning het Ingebjørg.

Både Olav Kyrre og Harald Gille hadde dronninger som het Ingerid, og Gunhild og Åsa er også tidlige navn i kongehistorien.

Det har vært flere dronninger med navnet Margrete, men det navnet har vel danskene hevd på.

Men hvis det nå blir født en pike inn i kronprinsfamilien, vil hun i sin tid få "den første" etter navnet sitt - som regjerende dronning.