Norsk-svensk enighet om å utrede grensebane

Drømmen om en rask jernbaneforbindelse mellom Oslo og Göteborg lever på begge sider av grensen. Og EU har nylig vedtatt at Göteborg Oslo skal inngå i en av de ni prioriterte godskorridorene i Europa. Dermed legges det press på å bygge ut det som ofte er kalt «the missing link». I dag går nesten alt gods på vei inn i landet.

Enigheten ble til i et felles møte mellom det norske samferdselsdepartementet og det svenske næringsdepartementet i forrige uke.

Utredningen av grensebanen har kommet i gang etter at Frp og Høyre kom i regjering, mens Venstre og Krf i Stortinget var pådrivere.

Statssekretær John-Ragnar Aarset i Samferdselsdepartementet oppsummerer det videre arbeidet slik:

– Det betyr at vi må se hva som er lurt å utrede, hva slags type jernbaneprosjekt som skal utredes, vi må finne ut hvordan dette kan gjøres, hvordan jernbanen mellom Norge og Sverige bedre kan kobles sammen.

Spesielt er det nærmest totale fraværet av godstrafikk på jernbane, samtidig med stadig økende godstrafikk på vei, som fra norsk side gjør dette nødvendig, fortsettere statssekretæren.

– Det er et stort potensial i å få gods over fra veg til bane. Det er nesten en skandale at det går så lite gods på jernbane inn i Norge.

Må vente på InterCity

Aarsets tidsplan legger imidlertid fremdriften av dobbeltsporet fram til Halden som premiss. Det er ment å være ferdig i 2030.

– InterCity-strekningen er et kjempeløft, og det vil uansett ta mange år før vi har dobbeltspor til Halden. En større utbygging videre mot Sverige er naturlig å se i en forlengelse av dobbeltsporet til Halden.

Haster, mener Venstre

Det reagerer Venstres nestleder Ola Elvestuen på. Han leder også Stortingets miljø- og energikomité.

– Det er helt avgjørende at vi satser på jernbane mellom Oslo og Göteborg, og ikke minst også videre mot København og Hamburg, sa han i P2's Nyhetsmorgen i dag.

– I dag har vi ett eller to godstog til Göteborg hver dag, samtidig med 2500 godstrailere på veien. Og det øker hvert år med to til fire prosent.

– Så dette prosjektet haster.

Elvestuen er fornøyd med at de norske og svenske regjeringene møtes, og følger opp muntlige vedtak gjort i fjor. Men han mener planleggerne ikke ser på det store bildet, og at vanetenkning blir en flaskehals i det videre arbeidet med gigantprosjektet.

– Det må jo være en grundig utredning, det er viktig at dette prosjektet drives fram systematisk. Men det er selve utredningen som avgjør hvor raskt dette kan komme på plass, og det er defensivt å låse seg til at man ikke skal komme i gang før 2030.

– Når man først har bestemt seg må man se på hvordan prosjektet kan realiseres på beste måte.

NSB: Ja takk, men så raskt som mulig

Informasjonsdirektør Bjarne Wist i NSBs godsselskap CargoNet liker tanken, men presiser at dette må skje raskt.

– Det er veldig bra, samtidig forventer vi å se helt de konkrete tiltakene som må gjennomføres for at dette skal bli en suksess.

– Håpet er at de klarer å gjennomføre mere raskere. Det kreves det bevilgninger og prioriteringer til.

Jernbaneverket skal lede arbeidet med en ny grensebane, sammen med det svenske Trafikverket – selv om tre fjerdedeler av strekningen ligger i Sverige. Det viser at banen fra Norge mot Europa er viktigere for oss enn for våre naboer. Og at det vil ta ganske lang tid før det realiseres.

– Tenk nytt og se helheten

Elvestuen mener jernbanen burde hatt en kontinuerlig planleggingsstrategi, i stedet for tenkning i tiårssteg knyttet til nasjonale transportplaner.

– Vi må ha et mye lengre perspektiv for å gjennomføre disse store prosjektene. Og en vilje til å se på alternativ finansiering, slik at vi kunne gjennomføre dette så rasjonelt som mulig, etter at man har bestemt seg.