Gass- og kondensatfeltet Snøhvit i Barentshavet skal etter planen bygges ut med undervanns produksjons-anlegg, rørledning til land og gassbehandlings-anlegg på Melkøya utenfor Hammerfest.

Under olje- og gasskonferansen i Hammerfest 27. mai 1997, understreket prosjektdirektør Snorre Jensen i Statoil at han hadde klokkertro på Snøhvit. Flere av deltakerne på konferansen konkluderte raskt med at Snøhvit kunne være i produksjon allerede i 2002.

– Det kommer til å bli mange krav fra samisk hold i forhold til Snøhvit-utbyggingen. Det slår samtingspresident Sven-Roald Nystø fast.

Det har vært flere demonstrasjoner og aksjoner mot Snøhvitutbyggingen. Leder i Natur og Ungdom, Elin Lerum Boasson, var svært fornøyd med at Statoil ikke fikk utført anleggsarbeid i Hammerfest.

Snøhvit-prosjektet kan bli ytterligere 4 til 6 milliarder kroner dyrere, opplyste Statoil i juni 2004.

Bare 13 prosent av de som hittil har fått jobb på Snøhvit i driftsfasen er kvinner, og det er langt under målsettingen, innrømmer informasjonsleder Sverre Kojedal.

Boreavfallet fra Barentshavet kan bli tatt i land og renset i Hammerfest. Flere selskap vil gjøre penger på borekaks fra olje- og gassvirksomheten utenfor Finnmarkskysten.

Søknaden for det som kan bli landets første CO2-frie gasskraftverk ble rett før jul 2004 levert til Norges vassdrags og energidirektorat.

Mange industriarbeidere har ikke lenger råd til å leie bolig i Hammerfest. Årsaken er at Snøhvit-entreprenører betaler overpris på boligmarkedet.

Statoil er svært misfornøyd med politiet i Hammerfest. Opptil 1400 arbeidere vil på det meste være i sving på Melkøya i forbindelse med Snøhvit-utbyggingen, men politiet har ikke en bemanning som står i forhold til storinnrykket.