– Statoil tvinges til åpenhet

Av Jenny Duesund

I går sa Statoil at de ikke vil fortelle hvilke kjemikalier de skal slippe ut på Snøhvitfeltet fordi det er en forretningshemmelighet.

– Men fra 1. januar i år fikk vi en ny lov som kan tvinge Statoil til å oppgi informasjonen, sier SV-politiker Ingvild Vaggen Malvik i Stortingets energi og miljø-komite.

Rett til innsyn

Den nye miljøinformasjonsloven gir større rett til innsyn i miljøsaker enn det som tidligere var tilfelle. Det finnes unntak for det som kan kalles forretningshemmeligheter, men i noen tilfeller skal informasjon alltid utleveres. Det gjelder blant annet informasjon om helseskadelig forurensing eller forurensing som kan forårsake alvorlig skade på miljøet.

Truls Gulowsen i Greenpeace lurer på om Statoil og SFT har glemt hva Stortinget egentlig vedtok om utslipp i Barentshavet.

Og det er det som er aktuelt i forbindelse med Statoils utslipp på Snøhvit-feltet, mener Malvik. Hun vil nå konfrontere miljøvernminister Børge Brende for å få klarhet i de praktiske konsekvensene av den nye loven.

Også olje- og energiministeren må svare på hvorfor det er aktuelt med utslipp i nordområdene, når dette er vedtatt som nullutslipp-sone.

Miljøorganisasjonen Greenpeace slutter seg til Malviks vurderinger, både av informasjonsplikten og av utslippene som sådan:

Mot Stortingets vilje

- Det er påfallende at Statoil vil slippe ut kjemikalier på Snøhvit når det har vært en klar forutsetning fra Stortinget at det skal være null utslipp ved aktivitet i Barentshavet. Har Statoil og SFT glemt dette, nå som de søker om å få slippe ut hemmelige kjemikalier, spør Truls Gulowsen i Greenpeace.

Han siterer fra olje- og energiminister Einar Steensnæs' uttalelse i en pressemelding i januar: «Miljø- og fiskerivilkårene som vil gjelde for Barentshavet bygger på forutsetningene i ULB, som innebærer at det vil være krav om ingen utslipp til sjø ved normal drift. Det er strengere krav enn kravet ellers på sokkelen om nullutslipp av miljøskadelige stoffer.»