Britiske personvernregler kan hindre granskingskommisjonen i å avhøre alle militære vitner om Mehamnulykka.
Av
Eirik Palm
I tillegg til en liste over personell som de ønsker å komme i kontakt med, har kommisjonen bedt om navnet på andre mulige vitner. Men personvernet gjør at disse vitnene kan nekte at navnene deres blir oppgitt.
Lederen i granskingskommisjonen for Mehamnulykka, Gaute Gregusson, sier det kan føre til at spørsmål omkring ulykka blir stående ubesvart.
Kan si nei
I et brev til den norske ambassaden i London skriver visesjef Philip Sturley i den britiske luftforsvarsstaben at britiske myndigheter vil gi all mulig hjelp til granskerne. Han skriver også at han vil kontakte vitner på vitnelista, som fortsatt er eller har vært i militær tjeneste.
Men britiske personvernregler kan også hindre kommisjonen i å komme i kontakt med eventuelle andre militære vitner, som granskerne ikke selv har navnet på. Sturley skriver at disse selv må tillate at navnet deres blir oppgitt. Og sier de nei, kan det føre til at granskingskommisjonen ikke får belyst alle sider ved flyulykka.
Ber om navn på flygere
Svært mange vitner har fortalt om fremmede jagerfly i området i tiden da en Twin Otter fra Widerøe styrtet i sjøen og 15 mennesker omkom. Samme dag skal to britiske Harrier jagerfly ha nødlandet i Tromsø og Bardufoss. Kommisjonen har bedt om navnene på flygerne om bord i jagerne Red 1 og Red 2.
Vil se loggene
Vitner har også fortalt at de så skader på flyet som landet på Bardufoss. 6. mars 1987 skrev den britiske ambassaden i Oslo at flyet var inspisert, og det ikke var skader på jageren, og granskerne ber nå om å få tilgang til inspeksjonsrapporten fra dette flyet.
Kommisjonen ber også om loggene fra de tre jagerskvadronene som var stasjonert i Nord-Norge 11. mars 1982.