Et Harrier-fly tar av midt i en skog. Flyet trenger ingen rullebane, kan fly bakover og stå stille i luften. Et slikt fly er i søkelyset etter Mehamnulykken i 1982.
Skrevet av Jakob Arvola
Dagen da Mehamnulykken hendte, pågikk en større Nato-øvelse i Nordnorge. Øvelse "Alloy Express" samlet store styrker langsetter hele kysten.
Som det fremgår av dette oversiktskartet for øvelsen, var troppekonsentrasjonene sterke nord i landsdelen. Sovjeterne fulgte øvelsen fra sine fly, overflatskip og ubåter i internasjonalt farvann utenfor Finnmark og Troms. Nato-øvelser var populær forlystelse blant Sovjetunionens skarpe øyne og ører i nord. Det var viktig å danne seg et bilde av hva Nato kunne stille opp med under slike øvelser.
Én av de mest spektakulære drapsmaskinene russerne kunne se på nært hold, var britenes Harrier og Sea Harrier jagerfly. Slike fly deltok under øvelse "Alloy Express" både fra Tromsø lufthavn samt fra hangarskip ute i havet.
"Et klumpat fly"
Vitnet Grete Mortensen sier hun så det hun kaller "et klumpat fly" suse mot havaristedet ulykkesdagen. En Harrier-maskin er ikke akkurat grasiøs, men er liten, tett og har flyegenskaper som gir flygeren stor bevegelsesfrihet: Flyet kan ta av og lande uten rullebane, ettersom flyet bruker de kraftige, stillbare jetmotorene som skyve- og styrehjelp. Flyet kan stå stille som et helikopter og bevege seg bakover, alt dette utført med stor presisjon av piloter med spesialutdannelse for å fly kampflyet som første gang så dagens lys som en prototype i oktober 1960.
Samme ytelse som et F-16
Harrier og søstertypen Sea Harrier-fly kan aksellerere like raskt som et F16-fly, og ble aktivt brukt da Storbritannia gikk til krig mot Argentina på Falklandsøyene noen få uker etter Gamvikulykken. Flere av Harrier-flyene som deltok under Natoøvelsen "Alloy Express" ble sendt direkte til Falklandskrigen.
Skinnangrep "på gøy"
NRK Finnmark erfarer at Harrier-piloter på øvelse i Norge for noen år tilbake drev en svært risikofylt sport: Fordi et Harrier-fly er svært lettmanøvrerbart, er det enkelt for piloten å gjemme seg for radarsignaler. NRK vet at Harrier-flygere ved enkelte anledninger har satt flyet i dalsøkk og fjelltopper mens de har ventet på passerende passasjerfly. Deretter har pilotene lettet, uten å bli radarsporet, for å utføre skinnangrep mot det sivile flyet.