Frykter oljetransport mer enn oljeleting

Av Torill Olsen

Før 19. konsesjonsrunde for leteboring i Barentshavet har regjeringen lagt opp til et stort utredningsarbeid for å sikre at ikke petroleumsaktivitet kolliderer med miljø- og næringsinteresser.

- Vi har gått veldig nøye inn på å vurdere hvilke områder som er mest sårbare, og gitt regjeringen våre tilrådninger.

– I tillegg har vi utredet to alvorlige ulykkesscenarier knyttet til olje. Det er en stor utblåsning som pågår over lang tid sørvest for Lofoten, og så er det da forlis av et tankskip på hundre tusen tonn utenfor Sørøya, med de konsekvensene det vil ha, sier seksjonsleder Bjørn Fossli Johansen ved Norsk Polarinstitutt.

Egen forvaltningsplan

Disse fremtidsbildene er noe av det Bjørn Fossli Johansen og andre forskere har jobba med i forbindelse med det faglige grunnlaget for en egen Forvaltningsplan for Barentshavet. Arbeidet har vart i 3 år og er i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Kyst- og Fiskeridepartementet og Miljøverndepartementet. Forskerne har pekt på 4 områder som er viktig for hele økosystemet i Barentshavet. Dette har regjeringen tatt hensyn til når de valgte hvilke blokker som skulle åpnes i 19. konsesjonsrunde.
– Det er det vi kaller for Polarfronten, som ligger litt lenger nord i Barentshavet, og så er det iskanten, altså de isdekkede delene av Barentshavet som i realiteten ligger i den nordlige halvdelen. I tillegg har vi pekt på at de kystnære områdene fra Røst i sørvest til Vardø i nordøst, det vil si til og med Varanger.

I utredningsarbeidet er det også tatt med at det vil skje en utvikling på russisk side. Det handler ikke bare om petroleumsvirksomhet offshore, men også skiping av russisk olje.

- Det er jo den største bekymringen pr i dag. Det er jo den raskt økende skipingen av russisk olje langs norskekysten.