Av
Jakob Arvola
Opprinnelig var han av kroatisk herkomst, østerrikeren som kom til å bli militær leder for brannhøsten, og ironisk nok skulle det bli krigsforbrytelser på Balkan han ble dømt for da Nürnbergdomstolen fastslo at han hadde gjort seg skyldig i grusomheter mot menneskeheten. Men brenningen og tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms ble han frikjent for.
"Medlidenhet med befolkningen er ikke på sin plass"
Da Finland skiftet side høsten 1944, befant den tyske arméen seg plutselig mellom både russiske og finske styrker. Derfor ble den tyske hærledelsen tvunget til å skifte strategi, også fordi den russiske offensiven på Litsa-fronten ble hard og utmattende. Men frykten for at russerne skulle overta norske, intakte lokalsamfunn dersom en invasjon kom, fikk Adolf Hitler til å utstede en såkalt førerbefaling den 28. oktober: Her gir han direkte ordre om tvangsevakuering av befolkningen og brenning av alle lokalsamfunn. "Medlidenhet med befolkningen er ikke på sin plass", heter det i Hitlers telegram til det militære lederskapet. Oppdraget falt på den 57 år gamle yrkesoffiseren Lothar Rendulic. Bortsett fra krigføring hadde han én eneste interesse: litteratur. Få militærledere i den tyske hærledelsen var så belest som Rendulic. Og som krigsstrateg var han en av Hitlers absolutte favoritter.
For retten i Nürnberg
Da amerikanske styrker fikk tak i Rendulic etter kapitulasjonen i mai 1945, ble han satt under tiltale både for krigsforbrytelser på Balkan, og for å ha satt i verk og ledet brenningen i Finnmark og Nord-Troms.
Da dommen falt, kunne Rendulic smykke seg med å ha fått rettens medhold i at han var i sin fulle rett til å bruke den brente jords taktikk. Det ble forbrytelsene på Balkan han ble dømt for: retten idømte ham tjue års straffearbeid. Han sonet to år av dommen, og døde i 1971, 84 år gammel.