SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Kjende personar i Eid kommune:

John Myklebust

John Myklebust (1861-1937). Bonde, forretningsmann, offiser og politikar.

Publisert 05.03.2001 11:31. Oppdatert 01.03.2007 11:15.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Krigskommissær frå 1917 til 1931 – og på folkemunne kalla ”Krigsen”. Utdanna ved Fjordane Amtsskule, Maribogaden Middelskole i Oslo og tok examen artium i 1883. Eksamen frå Krigsskulen i 1887. Tenestegjorde som offiser ved Sogns Bataljon i Vik fram til 1888, då han vart overført til Nordfjord og Søndmørs Regiment med øvingsstad på Nordfjordeid. Han vart premierløytnant i 1889 og kaptein og kompanisjef i Fjordenes Bataljon i 1895. I 1917 utnemnd til major og krigskommissær for Nord-Vestlandet i 1918. Han søkte avskil som offiser i 1931.

Ordførar og stortingsmann

John Myklebust var ordførar i Eid 1898-1916, og stortingsmann 1910-1912 for Venstre. Han fungerte også som ordførar 1922-1923. Myklebust spela hovudrolla då Venstre-folk i Nordfjord i 1925 braut ut og stilte eiga liste ved stortingsvalet. Mange meinte det var ille at ”Krigsen” ikkje hadde fått plass på venstrelista, og førde han på topp på ei eiga venstreliste for Nordfjord. Lista fekk 1578 røyster – langt unna mandat.

Bygde opp Nordfjordeid som skulestad

I Eid vart John Myklebust ein av dei store samfunnsentreprenørane: Den uvanleg initiativrike mannen fekk i 1891 skipa Eid Middelsskole (seinare realskule) og var styrar sjølv til 1918. Han fekk bygd kombinert kommunehus og skulehus for Fjordane Fylkesskule 1900, og var ein sentral initiativtakar til at Eids Gymnas vart skipa i 1922. Det vert sagt at John Myklebust hadde onkelen Hans Holmøy, som starta Holmøy Arbeidsskule i 1858, som føredøme i arbeidet med å byggje opp Nordfjordeid som skulestad.

Dampskipskai og vegar

John Myklebust fekk bygd ny dampskipskai på Nordfjordeid og ei mengd nye vegar kringom i kommunen. Han fekk sett i stand Eid kyrkje og fekk den landskjende kunstnaren Lars Kinsarvik til å dekorere den innvendig.

Skipa privatbank

Saman med kjøpmann H.D. Aasebø skipa han Eids Privatbank A/S i 1911 og var banksjef der til han døydde i 1937. Myklebust var drivkrafta då Eid Elektrisitetsverk bygde kraftverk i Kviefossen i Eidselva i 1914. Det vekte stor harme mellom grunneigarane då kommunen for første gong nytta oreigning for å sikre seg falla i Kviefossen. Fleire av dei møtte opp heime hjå Myklebust for å ”ta” han etter denne hendinga, men Myklebust kom seg unna.

Sentral i sjukehusbygginga

Då millionæren William Henry Singer jr. i Olden gav 100.000 kroner til sjukehus i Nordfjord i 1930, spela John Myklebust ein sentral rolle for å få sjukehuset bygd i Prestemarka på Nordfjordeid. På fylkesplan var Myklebust m.a. medlem av amtsutvalet og direksjonsmedlem i Ålfot interkommunale kraftselskap.

Redaktør

I tillegg til politiske gjeremål fekk John Myklebust også tid til å vere redaktør for Fjordabladet i to år frå 1892 til 1894 og var styremedlem i avisa til 1934. Han fekk tildelt Borgardådsmedaljen i sølv i 1931.

MEIR OM EID 
Eid kommune

 
Aviser og media i Eid
Historia i Eid
Industri og næring i Eid
Kjende personar i Eid
Kommunehistoria i Eid
Krigshistoria i Eid
Kyrkjer i Eid
Samferdsle i Eid
Skular i Eid
Verd å sjå i Eid

 
Video frå Eid
Lyd frå Eid
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no