SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Kyrkjer i Bremanger:

Davik-kyrkja låg lenge under Eid

Davik kyrkje. Foto: Ottar Starheim
Davik kyrkje. Foto: Ottar Starheim
I 1740 vart kyrkjesokna Davik, Rugsund og Ålfoten skilde ut frå Eid prestegjeld som eit nytt Davik prestegjeld. Presten fekk bustad i Davik.

Publisert 21.12.2006 09:14. Oppdatert 09.01.2007 14:27.

Davik kyrkje vart bygd i 1886. Arkitekt G.A. Bull. Altartavla er måla av Anders Orheim som også måla tavla i Stårheim kyrkje. Preikestolen frå 1600-talet, altarstakar frå ca. 1714 og lysekrune frå 1752.
Diktaren Claus Frimann er ein av fleire kjende prestar som har gjort teneste som sokneprest på det gamle futesetet Davik.

Gjekk konkurs og emigrerte

Materialane til kyrkja som vart bygd i 1886, vart leverte av John Åland på Davikneset. Men kostnaden med hogst og transport vart så stor at Åland gjekk konkurs på handelen i 1884. Gardsbruket hans gjekk under hammaren, og John med heile familien emigrerte til Amerika.

Kyrkje sidan 1200-talet

På Davik har det vore kyrkje sidan 1200-talet. Den første stavkyrkja er omtala i 1306 i skriftet Bjørgvin Kalvskinn. Den neste kyrkja vart reist kring 1655 og var ei langkyrkje. Ho vart på 1720-talet dekorert med veggmåleri innvendes av brørne Ola og Jens Paulsson frå Berle. Denne kyrkja vart i 1750 avløyst av ei etter måten stor korskyrkje med plass til 350 menneske.

Kyrkjestriden mellom Davik og Haus

Ole Abrahamson Haus frå Haus var den første ordførar frå bondestanden i Davik kommune då han vart vald til ordførar i 1872. Han kom frå Oppheim i Loen, og vart gift til Haus i 1856. Han sat i kommunestyret frå 1862 til 1867 og 1890-1893, av desse fire år som varaordførar og fem år som ordførar. I tillegg til å få skipa dampskipskai og postopneri på Haus, gjorde Ole A. Haus det til si livsoppgåve i kommunepolitikken på få flytta hovudkyrkja i prestegjeldet og prestegarden frå Davik på sørsida til Haus på nordsida av fjorden. Aksjonen skapte stor strid og mykje vondt blod i mange år i gamle Davik kommune, men Haus vann ikkje fram med flytteprosjektet. Ein av dei som engasjerte seg for å halde på Davik som kyrkjestad, var soknepresten Nicolai Christian Larsen (1813–1885).

MEIR OM BREMANGER 
Bremanger kommune

 
Aviser og media i Bremanger
Historia i Bremanger
Industri og næring i Bremanger
Kjende personar i Bremanger
Kommunehistoria i Bremanger
Krigshistoria i Bremanger
Kyrkjer i Bremanger
Samferdsle i Bremanger
Skular i Bremanger
Verd å sjå i Bremanger

 
Video frå Bremanger
Lyd frå Bremanger
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no