SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Bremanger:

Segner frå Bremanger


Publisert 06.12.2006 10:54. Oppdatert 21.12.2006 09:42.

Olavsskaret i Vetvika

Vetvika er ei bygd som ligg i ei bukt på vestsida av Bremangerlandet. Ei segn fortel at då kong Olav den heilage segla framom Vetvik, fann han ingen høveleg stad å leggje båten sin. Han rende då like godt båten så hardt inn fjellet at han laga skaret – og dermed ei lun hamn for skipet.

Sylvkanneskaret

På Bremangerlandet ytst i Fåfjorden finn vi Sylvkanneskaret. Segna seier at Olav den heilage kasta ei sølvkanne opp i det bratte skaret. Den av mannskapet som kleiv opp og henta ned kanna, skulle få henne, sa kongen. Men ingen torde, og kanna skal etter segna liggje der den dag i dag!

Sagnfjellet Hornelen

På Hornelen skal både Olav Trygvasson og hekser ha vore til topps.

Utburdsteinen

Ved Skatestraumen stikk ein stein fire-fem meter opp av sjøen. Dette er Utburdsteinen. Segna seier at ei jente som fekk eit barn i dølgsmål, kasta barnet i sjøen for å drukne det her. Barnet vaks til ein vanskapning, halvt dyr og halvt menneske, og difor høyrer ein ein gurglande lyd ved steinen på fløande sjø. Den som talar stygt om Utburden, kan det gå ille, seier segna.

Mannen i Klubbura

Ved Skatestraumen ligg Klubbura. Segna seier at ura ein gong rasa ut og la ein gard øyde. Sidan har "Klubburamannen" gått att. Når han viser seg, er det eit teikn på dårleg vêr.

Budde det ein baron på Grotle?

På 1300-talet skal baronen Serk ha budd på Grotle.

Med stein i smøret

Ved Berle ligg det ei hole oppe i fjellet som vert kalla Kristihola. Namnet har hola etter ei kvinne som vart kalla Fante-Kristi.

Eldgamal kvinne ved Fåfjorden

På garden Svoren ved Fåfjorden skal det på 1700-talet ha levd ei kvinne som vart 105 år gamal. Ho heitte Marie Torsdotter Svoren, og skal ha levd frå ca. 1682 til 1787. Det må leggjast til at frå tid til anna hende at prestane ikkje var heilt nøyaktige med alderen når dei førte inn opplysningar om svært gamle folk.

Undersjøisk hol mellom Ålfoten og Bortne

Samanfall i torskefiske i Bortnepollen og i Ålfoten gjorde at folk trudde torsken symde gjennom ein tunnel.

Mannbjørnen på Endal

Ein mannbjørn var etter segna ein bjørn som kunne skape seg om til menneske.

Brurafylgje slege i hel av steinskred

På Elde heiter ein høg hammar Brurahammaren. Segna seier at eit brurefylgje som kom over fjorden frå Maurstad søkte ly for uveret under denne hammaren. Då losna det eit skred oppe i hammaren, ramla ned over brurabåten og slo alle i hel.

Den fredlause i Otteren

Otteren er eit markert nes tvers over fjorden frå Bryggja. Den første som skulle ha budd på denne garden heitte Mekjel. Han var fredlaus og budde i ei steinur, og ura heiter framleis Mekjelura. Kva brotsverk Mekjel hadde gjort som dømde han til fredlaus, er ukjent.

MEIR OM BREMANGER 
Bremanger kommune

 
Aviser og media i Bremanger
Historia i Bremanger
Industri og næring i Bremanger
Kjende personar i Bremanger
Kommunehistoria i Bremanger
Krigshistoria i Bremanger
Kyrkjer i Bremanger
Samferdsle i Bremanger
Skular i Bremanger
Verd å sjå i Bremanger

 
Video frå Bremanger
Lyd frå Bremanger
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no