SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Idredttsorganisasjonar i Sogn og Fjordane:

Turistforeningane og turlaga


Publisert 14.09.2006 10:00. Oppdatert 14.09.2006 10:20.

Den Norske Turistforening

- DNT - vart skipa i 1868 av Thomas Heftye til fremjing av eit aktivt tur- og friluftsliv i skog og fjell.

Frå første stund var det dei ville fjella i Jotunheimen og Breheimen som var den store utfordringa. Alt i 1870 vart den første fjellhytta opna i Jotunheimen. Det var Tyinhytta, og Memurubu vart kjøpt same året. I dei første åra var skikkelege kart over den norske fjellheimen mangelvare. Difor vart ei av dei første oppgåvene for DNT å peike ut spesielt lokalkjende folk som fjellførarar – såkalla patentførarar som fekk eit skriftleg prov på at dei var røynde fjellfolk.

Alt i 1904 tok DNT opp tanken om å skipe nasjonalparkar, men det skulle gå nærare 60 år før den første, Rondane nasjonalpark, vart skipa i 1962.

- Les meir om kjende patentførarar i Sogn og Fjordane i biografiar om desse under kommunane: Stryn, Balestrand, Sogndal, Luster, Årdal.
- Les meir om det norske kartverket under Gerhard Munthe d.y., og Ivar Refsdal.
- Les meir om DNT sitt engasjement i vassdragsfreding i artikkelen Freding av Vettisfossen.
– Les meir om nasjonalparkane i Jotunheimen og Jostedalsbreen og om dei første fjellpionérane i artikkelen Jostedalsbreen.

DNT har merka kring 20.000 kilometer turløyper, og vinterstid vert kring 7000 kilometer skiløyper merka. I 2006 har DNT over 207.000 medlemmer og disponerer over 420 hytter over heile landet.

Lokale turistforeningar

Den første turistforeninga på midtre Vestlandet var Turistforeningen for Bergen by og Stift som vart skipa i 1890. Det var hotelleigarar og andre personar innan reiselivet som gjekk i brodden for skiping av dei første regionale turistforeningane. Dei vart først og fremst ein reiskap for den nye turistnæringa, og dreiv aktivt salsarbeid og gav ut brosjyrar og reisehandbøker på fleire språk. Desse første turistforeningane arbeidde også for å auke den lokale hotellstandarden og betre skysstilboda.
I Sogn og Fjordane vart det skipa to lokale foreningar som var aktive frå 1890-åra og fram til kring 1910: Sønd- og Nordfjord Turistforening, skipa etter opptak frå hotelleigar Peter Tenden i Stryn, og Sogn Turistforening, skipa etter opptak frå hotelleigar Olaus Dahle i Fjærland. Denne siste foreninga gav i 1893 ut eit eige rutehefte og guide for turistar i Sogn, og laget hadde på det beste, i 1895, over 150 medlemmer.

Fjellhyttene i Sogn Fjordane



Sogn og Fjordane Turlag

Sogn og Fjordane Turlag er lokallag av DNT og vart skipa i 1983 med sju lokale turlag som medlemmer frå starten.


MEIR OM SOGN OG FJORDANE FYLKE 
Sogn og Fjordane fylke
Fakta om Sogn og Fjordane

 
Fylkesordførarar og fylkesrådmenn
Milestolpar i Sogn og Fjordane fylkeskommune
Statlege institusjonar i Sogn og Fjordane

 
Lyd frå Sogn og Fjordane fylke
Video frå Sogn og Fjordane fylke
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no