SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Landbrukshistoria i Vik:

Vik Meieri

Etter opptak frå sokneprest S.B. Hersleb Walnum vart Vik Meierilag skipa i 1897, og Vik Meieri starta produksjonen 1. mars 1900.

Publisert 03.08.2006 14:35.

Nest etter Breim Meieri og Grungen Meieri i Jølster, var Vik Meieri det tredje største i fylket i 1905, med 361.100 liter mjølk innvege. Men meieriet var berre i drift i vinterhalvåret på denne tida, og det hadde sine spesielle grunnar:

Leigde bort kyrne

I stølstida om sommaren sytte bøndene for kinning og ysting sjølve - eller dei hadde den
spesielle skikken at dei leigde bort kyrne. Det var folk frå Voss og frå Lærdal som leigde kyrne i Vik om sommaren mot å ta avkastninga sjølve.

Vik var faktisk så "mjølketom" sommarstid at ein kafè-vert på Vikøyri ein gong på 1920-talet måtte skrive heim boksemjølk frå Bergen for å ha i kaffien! Endringa kom på slutten av 1930-talet då bøndene tok til å gå over til kulturbeite i staden for stølsdrift, og Vik Meieri kunne produsere heile året.

Meieriet utvida mottaksdistriktet sterkt då det fekk nytt bygg i 1941, og vart samstundes den største gamalostprodusenten i landet.

I 1944 vart Meland Meieri i Vetlefjorden lagt ned og mjølka ført over til Vik. Det same skjedde med Balestrand Meieri i 1951 og Fjærland Meieri i 1971.

Vik Meieri fekk nybygg i 1961, der m.a. Sognekraft L/L leigde kontorlokale.

Større og større einingar

I 1972 gjekk Vik Meieri, Årdal Meierilag og Sogn Meieri saman i Sognemeieriet, som i 1985 gjekk inn i Sogn og Fjordane Meieri og vidare i Tine Meieriet Vest i 1998.

Før vegane vart bygde, dreiv Vik Meieri mjølkerute med båt frå bygdene vestafor på begge sider av Sognefjorden - frå Nessane på nordsida (som tidlegare høyrde til Vik kommune) og Arnafjord. Mjølka på nordsida gjekk over til bilruter frå 1967, då mjølka vart køyrd til Balestrand og gjekk med ferja sørom fjorden. Langs strendene på sørsida har ei lokal båtrute mellom Ortnevik og Vik teke med seg mjølka.


MEIR OM VIK 
Vik kommune

 
Aviser og media i Vik
Historia i Vik
Hotell og gjestgjevarar i Vik
Industri og næring i Vik
Kjende personar i Vik
Kommunehistoria i Vik
Krigshistoria i Vik
Kriminal- og rovdyrsoger frå Vik
Kyrkjer i Vik
Landhandlar i Vik
Meierihistoria i Vik
Samferdsle i Vik
Skular i Vik
Verd å sjå i Vik

 
Lyd frå Vik
Video frå Vik
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no