SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næring i Førde:

Gjensidige Sogn og Fjordane

forsikringsselskap, vart skipa i 1986 med hovudkontor i Førde, med Audun O. Reme som første direktør.

Publisert 28.04.2006 09:14. Oppdatert 18.01.2007 11:42.

Gjensidige Sogn og Fjordane hadde eige styre og representantskap og var eit kundeeigd selskap som hadde lokalkontor kringom i heile fylket.

Basis i lokale branntygdelag

Bakgrunnen for denne sterkt desentraliserte organisasjonen var at det fylkesfemnande selskapet var bygd på dei lokale branntrygdelaga kringom i bygdene. Det første levedyktige av desse var Eid og Stårheim Brandtrygdelag som vart skipa i 1873. Men alt i 1845 hadde ein gjort det første mislukka forsøket på å skipe branntrygdelag her i fylket i Aurland. Dette var omlag 30 år etter at det første branntrygdelaget her i landet vart skipa i Land prestegjeld på Austlandet.

Norges Brannkasse kom først

Desse lokale branntrygdelaga var ikkje dei første som dreiv forsikring her i landet: Alt i 1867 hadde ein skipa ”Den amindelige Brandforsikrings-Indretning for Bygninger” – det som frå 1912 vart heitande Norges Brannkasse. Brannkassa hadde den største kundemassen sin i byar og tettstader, og det var m.a. fleire embetsgardar og kyrkjer her i fylket som forsikra i Brannkassa. Også kremmarar og gjestgjevarar forsikra der.
Særleg i Sogn var det mange som tok skrekken og forsikra husa sine i Brannkassa etter katastrofebrannen på Vikøyri i 1838. – Les meir om denne i artikkelen Brannen på Vikøyri 1838.
Det vart vanleg at lensmennene var lokale agentar for Norges Brannkasse til langt inn på 1970-talet, fordi Norges Brannkasse var eit gjensidig eigd selskap der fylka valde generalforsamlinga og der Staten hadde sine representantar. Gjennom fleire samanslåingar har det som ein gong var Norges Brannkassa hamna som ein del av forsikringskonsernet Storebrand.

Bankane kravde brannforsikring

På slutten av 1800-talet vart det i høgt tempo skipa ei mengd lokale branntrygdelag kringom i mest heile fylket – med unntak av nokre kommunar i indre Sogn. Grunnen til at det vart skipa så mange branntrygdelag i desse åra, var at ein då var inne i ”det store hamskiftet” i jordbruket, med utskifting og utflytting til eigne tun der bøndene investerte i nye bygningar og moderne reiskapar. Mykje av dette vart lånefinansiert, og bankane kravde brannforsikring på det dei lånte pengar til. Men mange av desse første branntrygdelaga var svært små og sårbare dersom dei
fekk store utbetalingar. Trongen for reassurering gjorde at branntrygdelaga gradvis utvida samarbeidet – først med laga i dei næraste kommunane.
Dei lokala laga fekk knyte seg til det landsomfemnande Samtrygd, Norsk Gjensidige Forsikringsforening då dette vart skipa i 1922. 260 lokale brannkasser over heile landet gjekk med i Samtrygd.
I 1958 fekk Samtrygd løyve til å selje forsikringar for alle skadetypar.
Fram til 1960-talet vart forsikringsarbeidet utført av lokale agentar som gjorde dette arbeidet på fritida som ei tilleggsinntekt ved sida av t.d. gardsdrifta. Slik var det også for ei mengd andre forsikringsselskap.

Over til regionale branntrygdelag

I 1964 vart ei mengd lokale branntrygdelag i Sogn og Fjordane slegne saman i større einingar med fast tilsette forretningsførarar: Ytre Nordfjord Branntrygdelag, Sunnfjord Branntrygdelag, Ytre Sogn Branntrygdelag og Sogn Branntrygdelag. I 1974 vart branntrygdelaga i indre Nordfjord slegne saman til Indre Nordfjord Branntrygdelag. To lag - Naustdal og Vevring Branntrygdelag og Vik branntrygdelag - heldt det gåande som små, lokale lag heilt fram til Gjensidige Sogn og Fjordane vart skipa i 1986.

Fylkesorganisasjonen oppløyst

I 1974 vart Samtrygd slege saman med Norsk Bilforsikring Gjensidige, som hadde eit tett samarbeid med Norges Automobilforbund, og same året starta også samarbeidet med Livsforsikringsselskapet Gjensidige som hadde vorte skipa i 1847. Den kjende logoen med vektaren vart teke i bruk for heile konsernet Gjensidige Forsikring i 1976.
I 1985 fekk alle selskapa i gruppa felles leiing.
I 1993 starta Gjensidige også bankverksemd etter å ha kjøpt Inter Nordisk Bank. Finanskonsernet Gjensidige NOR vart skipa i 1999 av Sparebanken NOR og Gjensidige. Bank- og finansdelen av Gjensidige NOR vart i 2003 slege saman med Den norske Bank (DnB) til DnB NOR. Skadeforsikringsdelen Gjensidige NOR Forsikring heldt fram som eit sjølvstendig selskap som i 2005 skifta namn til Gjensidige Forsikring.
I denne omstillingsprosessen vart også Gjensidige Sogn og Fjordane gjort til eit fullt integrert selskap i Gjensidige Forsikring, og det lokale styret vart oppløyst. No sorterer Sogn og Fjordane under ei felles leiing for Vestlands-regionen i Gjensidige Forsikring.

- Sjå elles om Gjensidige Bank under Sparebanken Sogn og Fjordane.

MEIR OM FØRDE 
Førde kommune

 
Aviser og media i Førde
Historia i Førde
Industri og næring i Førde
Kjende personar i Førde
Krigshistoria i Førde
Kyrkjer i Førde
Samferdsle i Førde
Skular i Førde
Verd å sjå i Førde

 
Video frå Førde
Lyd frå Førde
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no