SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Organisasjonar i Sogn og Fjordane:

Sunnfjord distriktslosje av I.O.G.T.

Interiøret i losjehuset Skålefjelltun i Stongfjorden. Foto utlånt av Sveinung Kristiansen
Interiøret i losjehuset Skålefjelltun i Stongfjorden. Foto utlånt av Sveinung Kristiansen
Sunnfjord distriktslosje av I.O.G.T. vart skipa i 1918, men fleire losjar var i arbeid alt kring hundreårsskiftet:

Publisert 23.01.2006 08:45. Oppdatert 13.11.2006 09:59.

Losje Florø Værn vart den første godtemplarlosjen i fylket då den vart skipa i 1887. Eit felles fråhaldslag, truleg IOGT-losje, for Førde og Jølster vart skipa på 1880-talet. Denne vart seinare delt i fleire lokallag.
Losjane i Sunnfjord talde ved skiping av distriktslosjen i 1918 i alt 1124 medlemer. Utover 1920-talet minka medlemstalet til kring 800. På 1930-talet låg medlemstalet i Sunnfjord-laga kring 850.
Etter andre verdskrig auka medlemstalet sterkt, og toppa seg i 1945 med 1250 medlemer. Barnelosjane var også oppe i over 1000 medlemer i desse første etterkrigsåra. Utover 1950- og 1960-talet gjekk medlemstalet sterkt ned: I 1958 til 418 medlemer, i 1965 293, og i 1967 238 medlemer. (Kjelde: Sunnfjord distriktslosje av I.O.G.T. gjennom 50 år, 1968)
Også i Sunnfjord mobiliserte I.O.G.T. sterkt med omreisande folketalarar i samband med dei landsomfemnande folkerøystingane om alkoholforbod i 1915, 1919 og 1926.
- Les meir om dette under Nordfjord distriktslosje av I.O.G.T..
I 1961 samarbeidde I.O.G.T. og D.N. T. i Sunnfjord med Kristenfolkets edruskapsråd om ein kampanje mot rusdrykk med foredrag i skulane og ein stor møteserie.
Losjehuset Skålefjelltun i Stongfjorden vart bygd i 1936. Foto utlånt av Sveinung Kristiansen

Nei til dans

Fleire lokale losjar i Sunnfjord bygde eigne lagshus. Mange av leiarane i losjane var folk med røter i den trauste vestlandspietismen, og lagsdrift og tenkjemåte var prega av det. I 1932 avviste såleis distriktslosjen i Sunnfjord eit framlegg frå distriktslosjen i Oslo om å tillate dans i losjelokala.

Frå 1928 vart det skipa til fleire samstemne mellom I.O.G.T. og DNT-laga i Sunnfjord, og laga skipa også til fleire felles kurs i praktisk fråhaldsarbeid.
Sunnfjord-losjane engasjerte seg også i kampen mot nyting av rusdrykk på Fylkesbaatane, og sende i 1946 eit skarpt brev til Fylkesbaat-direksjonen der ein bad om at reglane om forbod mot å drikke alkohol ombord i skipa vart etterlevd.

Hotellplanar i Florø

I sildeåra etter 2. verdskrig tok Florø-losjen ”Landkjenning” opp tanken om å få bygd eit fråhaldshotell i Florø. Sunnfjord distriktslosje av I.O.G.T. og Sunnfjord fylke av DNT og fekk skipa eit aksjelag, men det heile enda opp med at det i 1963 vart starta ein kafé med namnet ”Varden” i nybygget til Kinn Sparebank.

I.O.G.T.-losjar i Sunnfjord:

Losje Florø Værn vart skipa i 1887.
Losje Straumgir på Sunde i Førde vart skipa på 1890-talet.
Losje Fostbrødrelag i Angedalen i Førde vart skipa på 1890-talet.
Losje Frøya i Kalvåg vart skipa i 1895.
Losje Våren i Bremanger vart skipa i 1897.
Losje Havrók i Bremanger vart skipa i 1898.
Losje Landkjenning i Florø vart skipa i 1903.
Losje Framtak i Eikefjord vart skipa i 1903, barnelosjen Eikefjord framtid skipa 1929.
Losje Dalebuen i Dale vart skipa i 1908.
Losje Ørnefjell i Naustdal vart skipa i 1908, barnelosje i 1911.
Losje Skålefjell i Stongfjorden vart skipa i 1909.
Losje Bjørgja på Skei vart skipa i 1910.
Losje Heimtun i Førde vart skipa i 1913, og barnelosjen Solvon i 1918.
Losje Sandfjell i Fimlandsgrend, Naustedalen, vart skipa i 1913.
Losje Audun Hugleikson i Stardalen vart skipa i 1914.
Losje Andror på Kjelkenes, Bremanger, vart skipa i 1914.
Losje Seglmerket i Batalden vart skipa i 1914.
Losje Moldura i Holmedal vart skipa i 1915, barnelosjen Vår Von i 1916.
Losje Fyret på Skorpa i Flora vart skipa i 1916.
Losje Vegvisaren i Bygstad vart skipa i 1917.
Losje Maritind i Svelgen vart skipa i 1919.
Losje Stavangs Von vart skipa i 1921.
Losje Jølstra på Eikås vart skipa i 1921.
Losje Grimelands minne (- sjå Josef Grimeland) i Naustdal vart skipa i 1929.
Losje Bygdevern i Holmesund skipa i ?
Losje Askvellir i Askvoll skipa i ?
Losje Kinn på Kinn skipa i ?
Losje Veten på Tansøy skipa i ?
Losje Snønipa i Åmot i Jølster skipa i ?
Losje Gaulværingen på Sande skipa i ?
Losje Borg i Stardalen vart skipa i 1932.
Losje Orkja i Jølster vart skipa i 1933.
Losje Vårfjell på Vassenden vart skipa i 1934.
Losje Auduns borg på Ålhus vart skipa i 1935.
Krinslosje Jølster vart skipa i 1935.
Losje Traust på Leitet i Fjaler skipa i 1935.
Losje Kveldulv på Kvellestad i Vevring vart skipa i 1935.
Losje Atle Jarl i Bygstad vart skipa i 1939.
Losje Sundegrend i Førde vart skipa i 1942.
Losje Vetlebjørgja i Jølster vart skipa i 1945.
Florø Godtemplarungdomslag vart skipa i 1965.


MEIR OM SOGN OG FJORDANE FYLKE 
Sogn og Fjordane fylke
Fakta om Sogn og Fjordane

 
Fylkesordførarar og fylkesrådmenn
Milestolpar i Sogn og Fjordane fylkeskommune
Statlege institusjonar i Sogn og Fjordane

 
Lyd frå Sogn og Fjordane fylke
Video frå Sogn og Fjordane fylke
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no