SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Politiske parti i Sogn og Fjordane:

Norges kommunistiske parti (NKP) i Sogn og Fjordane

Norges Kommunistiske Parti vart skipa av mindretalet som braut ut av Det Norske Arbeidarparti (sjå Arbeidarpartiet i Sogn og Fjordane) i 1923 etter striden kring medlemskap i Den kommunistiske internasjonalen.

Publisert 11.01.2006 11:55. Oppdatert 13.03.2006 11:55.

Også i Sogn og Fjordane vart Arbeidarpartiet kløyvd, og eit fleirtal i fylkeslaget gjekk med NKP. Sidan fylkesstyret samstundes var styre for partiavisa ”Sogn og Fjordane Socialdemokrat”, som litt før hadde skifta namn til Fritt Folk og vart eit talerør for NKP fram til avisa gjekk inn i 1928. Arbeidarrørsla hadde i 1923 i alt 41 partiaviser kringom i landet, og ”Fritt folk” i Høyanger var ei av i alt 11 aviser som kommunistane tok kontroll over etter kløyvinga.

Kommunistpartiet hadde størst oppslutning mellom radikale industriarbeidarar i Høyanger, men også i Årdal, Florø og Lærdal hadde partiet relativt mange sympatisørar. Den kjende kommunistføraren Peder Furubotn kom frå Brekke i Gulen.

Etter oppmoding frå Det norske Arbeidarparti sentralt vart fylkespartiet til Ap reorganisert i 1927 ved at fylkeslaga av Det norske Arbeiderparti og Norges socialdemokratiske parti slo seg saman under namnet Sogn og Fjordane Arbeidarparti. NKP heldt frå same tid fram som eige parti på fylkesplan.

NKP stilte første gong eiga liste ved Stortingsvalet i 1923 med telegrafist og redaktør Johan A. Skjelfjord som toppkandidat, men fekk berre 741 røyster. NKP stilte fylkeslister ved Stortingsvala i 1927, 1930, 1933 og 1949.

Etter EF-striden tidleg på 1970-talet gjekk leiaren Asbjørn Larsen og storparten av medlemsmassen i NKP inn i Sosialistisk Venstreparti (sjå Sosialistisk Folkeparti (SF) i Sogn og Fj.), medan dei ”Moskva-tru” under Gunnar Martin Knudsen heldt fram i NKP.

MEIR OM SOGN OG FJORDANE FYLKE 
Sogn og Fjordane fylke
Fakta om Sogn og Fjordane

 
Fylkesordførarar og fylkesrådmenn
Milestolpar i Sogn og Fjordane fylkeskommune
Statlege institusjonar i Sogn og Fjordane

 
Lyd frå Sogn og Fjordane fylke
Video frå Sogn og Fjordane fylke
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no