SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Jølster:

Lag og organisasjonar i Jølster


Publisert 10.01.2006 14:42. Oppdatert 05.12.2006 08:15.

Stardalen Skyttarlag

skipa 1888.

Stardalen kristelege ungdomslag

skipa 1888.

Audnedal Ungdomslag

vart skipa 1890, men var truleg nedlagd i 1905, då Ålhus Gamle Ungdomslag vart skipa.

Myklebust Ungdomslag

skipa 1899.

Idrætslaget Hjolmstra

på Skei vart skipa i 1901 og var i drift til kring 1912.

Orken Ungdomslag

skipa 1901. Ved skipinga vart laget kalla Sunde ungdomsforeining.

Gjesdal Ungdomslag

skipa 1901.

Skei Ungdomslag

skipa 1902 - ved skipinga vart laget kalla Viken Ungdomslag.

Eikås Skyttarlag

skipa 1902.

Gjesdal Skyttarlag

skipa 1902.

Orken Skyttarlag

skipa 1902.

Ålhus Skyttarlag

skipa 1903.

Eikås Ungdomslag

skipa 1905.

Ålhus Gamle Ungdomslag

skipa 1905.

Kommunen hadde elles i 1905 fleire misjonsforeiningar, kvinneforeiningar, mannsforeining, fråhaldslag, idrettslag songlag, landbrukslag og sundagsskular.

Ålhus Idrettslag

vart skipa i 1920. Det vart lagt ned i 1947.

Eikås Idrettslag

vart skipa i 1923.

Stardalen Idrettslag

vart skipa i 1924.

Stardalen Mannskor

vart skipa i 1936.

Idrettslaget Foss

på Skei vart skipa i 1941.

Idrettslaget Fjellvåken

på Eikås i Jølster vart skipa i 1941.

Guteidrettslaget Skjold

vart skipa i 1950 og dekte bygdene Helgheim og årdal. Laget fekk eiga idrettsbane i 1968, og var aktivt som eige idrettslag til inn på 1980-talet.

Vassenden Idrettslag

vart skipa i 1952. I 1955 slege saman med nabolag til Nedre Jølster Idrettslag, og seinare same året med øvrige lag i kommunen til Jølster Idrettslag.

Jølster Idrettslag

vart skipa i 1955 ved at dei lokale laga Stardalen, Foss, Vassenden og Fjellvåken slo seg saman.

Jølster KFUK-KFUM-speidarar

vart skipa i 1996 av Ragnar Simonsen. I 2006 hadde laget 140 medlemmer, og var den tiande største av dei i alt 330 gruppene i KFUK-KFUM-speidarar i Noreg.

Idrettsanlegg og stemne i Jølster

Dei største idrettsanlegga i Jølster er idrettsbanene på Skei og Vassenden, hoppbakken Bjørnabakken i Årdal (bygd 1959), Jølster Skisenter og hoppbakken i Bjørkelia ved Vassenden, og Sunnfjord Golfklubb ved Vassenden.



MEIR OM JØLSTER 
Jølster kommune

 
Aviser og media i Jølster
Historia i Jølster
Industri og næring i Jølster
Kjende personar i Jølster
Kommunehistoria i Jølster
Krigshistoria i Jølster
Kyrkjer i Jølster
Samferdsle i Jølster
Skular i Jølster
Verd å sjå i Jølster

 
Video frå Jølster
Lyd frå Jølster
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no