|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Kjende personar i Stryn: Andreas R. Tonning(1922–2002) frå Stryn, busett i Trondheim. Professor dr. techn.
Publisert 10.01.2006 09:41.
Ingeniøreksamen Norges Tekniske Høgskole 1948. Tilsett ved radaravdelinga ved Forsvarets Forskningsinstitutt, og deltok i utviklinga av radioliner for Forsvaret og Televerket. Studieopphald ved Massachusetts Institute of Technology, USA 1949 og 1951-1952. Dr. techn. 1959.
Professor i teoretisk elektronikk, Norges Tekniske Høyskole, i 1962. Arbeidde ved Stanford University, USA i 1963, og hadde seinare forskingsopphald ved IBM Research Laboratorie og ved University of California. Stod sentralt i arbeidet med å utvikle Elektronisk avdeling ved NTH, og hadde ei rad tillitsverv ved universitetet, m.a. som prorektor, og ved SINTEF.
Tonning var også medlem av Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskingsråd, i styret for Chr. Michelsens Institutt og Chr. Michelsens Fond, avdelingsstyret for CMI, avd. for Naturvitenskap og Teknologi. Formann for rådgjevande komite for forsking under Nordisk Ministerråd, norsk representant i den internasjonale radiounionen URSI. Medlem av Det Kongelige Norske Vitenskabers Selskab og president i Norges tekniske vitenskapsakademi 1979–1984. Som forskar stod Tonning sentralt i arbeidet med å utvikle elektroniske Køfri-brikker for bomstasjonar og komponentar til mobiltelefonar. Dette arbeidet vekte internasjonal oppsikt.
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|