SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Samferdsle i Sogn og Fjordane:

Widerøes Flyveselskap ASA

(Foto: Scanpix)
(Foto: Scanpix)
Widerøes Flyveselskap har heilt sidan starten av kortbanerutene på Vestlandet vore det dominerande ruteflyselskapet i Sogn og Fjordane, og hadde i 25 år hovudbasen for Vestlandet i Florø.

Publisert 16.06.2004 12:59.
Flyselskapet vart skipa i 1934 av flygar Viggo Widerøe (f. 1904). Han leia sjølv selskapet til 1970.

Fram til 1940 dreiv Widerøes Flyveselskap med taxiflyging, fotoflyging, ambulanse og skuleflyging og hadde eigen base på Ingierstrand utanfor Oslo. I 1950 skipa selskapet basar i Bodø og Tromsø og starta første sjøflyrute mellom Vadsø og Kirkenes i 1954. Sidan vart det ei mengd sjøflyruter i Nord-Noreg, og selskapet dreiv jamvel ei helikopterrute til Værøy og Røst.

På kortbanenettet

Då det første norske kortbanenettet opna i Nord-Noreg i 1968, fekk Widerøe konsesjon på rutene. På denne tida gjekk SAS, Braathens SAFE og Fred. Olsen inn som aksjonærar i selskapet.

Då kortbanenettet på Vestlandet opna i 1974, vart Widerøe ruteoperatør med dei kjende to-motors Twin Otter-flya som tok 22 passasjerar.

Dash 8 frå Widerøe på Florø lufthamn. (Foto: NRK)

Base i Florø

Flyselskapet valde Florø som Vestlands-base og bygde flyhangar der i 1974. Audun Muri frå Olden var seniorflygar og første basesjef i Florø.

I 1974 starta Widerøes Flyveselskap direkterute frå Sogn og Fjordane til Oslo. Fram til 1983 vart Oslo-ruta flogen med Twin Otter-maskiner, og berre i sommarhalvåret, fordi denne flytypen ikkje hadde trykkabin.

Nye flytypar

I 1981 tok Widerøe i bruk ein ny og mykje større flytype: Dash 7 kunne ta 52 passasjerar. Dash 7-flyet hadde trykkabin som gjorde det mogleg å gjere Oslo-ruta heilårleg frå vinteren 1983-1984. Dash 8 vart det nye flyet i Widerøe-flåten frå 1993. Det har plass til 37 passasjerar.

Widerøe la ned basen sin i Florø i 1999 då selskapet Coast Air vann tilbodsrunden om rutene på Florø.

Dash 8 hadde trykkabin og betre plass enn Twin Otter. (Foto: NRK)

MEIR OM SOGN OG FJORDANE FYLKE 
Sogn og Fjordane fylke
Fakta om Sogn og Fjordane

 
Fylkesordførarar og fylkesrådmenn
Milestolpar i Sogn og Fjordane fylkeskommune
Statlege institusjonar i Sogn og Fjordane

 
Lyd frå Sogn og Fjordane fylke
Video frå Sogn og Fjordane fylke

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no