SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Landhandlar i Vågsøy

Landhandlar og handelsstader i Vågsøy kommune.

Publisert 06.05.2004 14:32. Oppdatert 03.04.2006 10:29.

Handelsstaden Bryggja
Handelsstaden Osmundsvåg
Handelsstaden Moldøen
Handelsstaden Vågsberget



OMTALAR ETTER ETTER STARTÅR:



Rasmus D. Halvorsen

frå Stårheim starta landhandel i Vågsvåg i 1869 og bygde ut stor handelsverksemd med damskipskai, sjøbuder og losjihus. Han var postopnar og telegrafstyrar, og dreiv tilsvarande verksemd også på Stårheim (sjå Rasmus D. Halvorsen under Eid kommune).

Vaagsøy Forbruksforening

starta i 1871 handel i ei sjøbu på Skram med Valdemar Ellingsen som styrar. I 1882 overtok Ulf Lem denne sjøbuda og butikken.

Abraham Elifsen Skram

starta i 1881 handel på Skram i Måløy, men gav seg etter eitt år.

Mons J. Aase

Starta i 1883 handel i Barmen i Selje, frå 1886 på Raudeberg. Her bygde han opp landhandel, agenturforretning, damskipsekspedisjon og var postopnar.

Kristen Sunde

Kristen J. Sunde frå Jølster starta landhandel i Måløy i 1895. Han var medskipar av Nordfjord Torskemel- og Guanofabrik A/S på Trollebø i 1904 saman med kjøpmann Erik Fønstelien.

O.L. Solheim landhandel

i Vågsvåg vart starta i 1897. Seinare overtok sonen Laurits Solheim landhandelen og dreiv til slutten av 1930-talet.

Søren M. Wedderhus

starta landhandel på Skram i Måløy kring 1901. Sjå Første fiskebudene i Måløy.

Olaf Refvik

starta landhandel og fiskehandel i Refvik i 1901. Han dreiv også gard og var i tillegg lensmann i Nord- og Sør-Vågsøy kommunar.

Jonas Brobakke

starta landhandel på Bryggja i 1905. Johan Lothe frå Hestenesøyra vart tilsett som butikkbetjent, og tok over handelen i 1930. I 1938 bygde Lothe nytt forretningsbygg. Johan Lothe dreiv handelen til han gav seg i 1995, 85 år gamal.

Johan Lothe

landhandel, Bryggja. Sjå Jonas Brobakke 1905 ovanfor.

Peder Kristensen

starta i 1906 landhandel på Raudeberg. I 1930 overtok John Rutledal og dreiv vidare under firmanamnet P. Kristensens Eftf. til kring 1970.

Moldøens Handelssamfund

dvs. Maaløy Handelsforening skipa 1907.

J. Steenslid AS

J. Steenslid AS vart starta som landhandel i 1907 av Johan Stenslid frå Haugen i Eid. Han bygde også ut trelasthandel.

Sakarias Dybedal

frå Selje starta landhandel i Almenning i 1908. Han vart poststyrar og dampskipsekspeditør og bygde kai i 1917. Sonen Olav tok over 1938 og bygde ny butikk i 1941, medan systera Gunvor tok over posten etter 2. verdskrig. Olavs son Audun tok over butikken i 1955. Dybedal slutta med daglegvarer i 1985, og har sidan drive sal av sprengstoff og boreutstyr, kunstgjødsel og fôrmjøl. Verksemda vart omgjort til AS i 1995.

Peder M. Midthjell

starta landhandel på Seternes i 1909.

Kr. Antonsen

starta i 1911 landhandel på Raudeberg. Firmaet dreiv også trelasthandel.

Brunsviks Eftf.

Brunsviks Eftf. er eit av dei eldste handelshusa i Måløy, og er framleis i drift.

Ivar Starheim

starta i 1914 landhandel på Raudeberg. Han vart også dampskipsekspeditør for Fylkesbaatane og Vestlanske Dampskipsselskap, og dreiv salting og eksport av sild. I 1918 bygde han ny butikk og sjøhus i 1922, men konsentrerte etter kvart verksemda om landhandelen.

Skibenes & Søn A/S

grunnlagt 1915 av Olav Skipenes frå Nordfjordeid. Firmaet hadde også agentur på m.a. daglegvarer.

Olav Henden

starta landhandel på Skram i 1918.

Andreas Vaage

starta landhandel i Vågsvåg i 1921. Han dreiv slutten av 1950-talet.

Bernhard Tunold bakeri

Bernhard Tunold starta bakeri på Bryggja i 1924 ei leigde lokale. I 1951 tok sønene Ottar og Morten Dag over bakeriet, og satsa også på daglegvarehandel i eige nybygg på Bryggja i 1960.

Alv Aalen

overtok i 1924 ein landhandel som var starta nokre år tidlegare på Bryggja av ein mann med etternamn Sjølset. Svogeren til Aalen, Jens Aasen, dreiv også butikken ein kort periode før Aalen overtok. I 1960 bygde Aalen nytt forretningsbygg, og same året overtok sonen Oddmund butikkdrifta under firmanamn Alv Aalen Eftf. I 1998 overtok sonen Arve Aalen daglegvarebutikken.

Klara Sefland

starta landhandel på Raudeberg i 1935 under firmanamn Klara Sefland AS. Butikken dreiv ho saman med ektemaken Leidulf Sefland.

Leif Wåge

starta i 1935 landhandel i Vågsvåg i nybygd forretningsbygg. Han dreiv butikken til kring 1990.

Magnus Berg og Monrad Eide

starta i 1939 landhandel på Raudeberg under firmanamn Berg & Eide. Dei selde manufakturvarer og konfeksjon, og dreiv også sal av olje til fiskeflåten.

Nord-Vågsøy Samyrkelag

skipa 1944.

Reinhardt Kvalheim

starta kring 1945 landhandel i Deknepollen. Sonen Olav tok over butikken i 1952, deretter hans syster Agnes Nord som dreiv den til kring 1980.

Måløy Samvirkelag

skipa 1946. Gjekk konkurs kring 1960.

Bryggja Handelslag

Starta i 1947. Handelslaget gjekk seinare inn i Nordfjord Handelslag/Coop Nordfjord, som i 1983 kjøpte nabobutikken til Tunold (sjå Bernhard Tunold bakeri). Coop-butikken på Bryggja vart lagd ned i 2006.

Kvamme og Oppedal

daglegvareforretning vart starta av Sivert Kvamme og Isak Oppedal på Gotteberg i 1952. Isak Oppedal hadde då drive landhandel i heimbygda Torskangerpoll i nokre år. Sivert Kvamme dreiv forretninga til 1972.

Anne og Arvid Oldeide

starta landhandel i Holvik i 1956. Endre Oldeide har seinare teke over leiinga av butikken.

Severin Tennebø

starta landhandel på Tennebø i 1954. Sonen Steffen Tennebø tok over i 1958 og dreiv fram til butikken vart lagt ned i 1985. Han hadde også bensinstasjon. Steffen Tennebø dreiv frå 1969 til 1973 filial ved det gamle ferjeleiet i Deknepollen.

Almenningbutikken AS

vart starta av Dag Almenning m.fl. i Almenning i 1996, då Audun Dybedal (sjå Sakarias Dybedal lenge oppe) gav seg med daglegvarer. Almenningbutikken vart avvikla i 2002.

Måløy Brygge

Første varehuset i ytre Nordfjord då det stod ferdig med 1. byggetrinn i 1997. Med andre byggetrinn i 1998 har Måløy Brygge eit samla areal på 6000 kvadratmeter.

MEIR OM VÅGSØY 
Vågsøy kommune

 
Aviser og media i Vågsøy
Historia i Vågsøy
Industri og næring i Vågsøy
Kjende personar i Vågsøy
Kommunehistoria i Vågsøy
Krigshistoria i Vågsøy
Kyrkjer i Vågsøy
Samferdsle i Vågsøy
Skular i Vågsøy
Verd å sjå i Vågsøy

 
Lyd frå Vågsøy
Video frå Vågsøy
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no