|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Krigshistoria i Flora Minebelte og hamneforsvar i Flora | Hornmine som dreiv i land på Likkje-Batalden i 1944. Foto: Johan Fanøy, frå boka Vestnorsk kystkultur - øysamfunnet Batalden |
Innseglinga til Sunnfjord vart sperra med to minebelte: Det eine strekte seg frå øya Ospa i Nordre Solund til Kinn, og det andre mellom Batalden og Frøya. Publisert 20.11.2003 19:03. Oppdatert 01.02.2007 13:31.Fram til våren 1942 var den tyske aktiviteten i og kring Florø liten. På Fugleskjærskaia rigga den tyske marinen tidleg opp ein kontrollstasjon med ein 47 mm panservernkanon og ein 20 mm luftvernkanon til forsvar. På Færøy hadde marinen ein stasjon som skulle kontrollere kysttrafikken. Ved oljetankane på Hesteneset var det vakt med ei 20 mm luftvernkanon.
Seinare vart det bygt marineradiostasjonar på Florelandet og ein signalstasjon.
Under krigen hadde den tyske marinen hamnekapteinar i både Askvoll, Florø og Måløy. I Florø vart både Fugleskjærskaia, Fylkesbaatkaia, landbrukskaia i Hesteneset og brua i Brandsøy underminerte og klargjorde for sprenging.
På Kvanhovden fyr og Ytterøyane fyr og på Vallestad på øya Askrova var det kystvaktstasjonar. Den på Ytterøyane hadde dessutan ei luftverntropp til assistanse.
Luftwaffe hadde også stasjonar på Svanøy og i Florø, med flymeldespost på Storåsen.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|