|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Krigshistoria i Vågsøy Fortet på HalsørHalsør-bygda ligg på nordsida av Vågsøy med vidt utsyn over Sildagapet og Stadhavet. Her bygde tyskarane eit kystfort som stod stridsklart i juni 1941. Publisert 07.11.2003 09:37. Hovudskytset var fire franske 105 mm feltkanonar, og til nærforsvar hadde Halsør ein 75 mm feltkanon, fem mitraljøser, 16 flammekastarar og to 20 mm luftvernkanonar. Anlegget var m.a. verna mot ein eventuell invasjonsstyrke landsett frå Refviksanden med eit minefelt med 899 miner, og tanksminer gravne ned i vegen ved sida av sperrebukkar.
Sakut ned alliert flyMannskapet på 87 mann var samansett av ein offiser, 15 underoffiserar og 71 menige soldatar. Mannskapet var innkvarterte i seks brakker, og på Halsanakken låg det dessutan ei lita brakke i samband med luftvernbatteriet som var installert der. Desse kanonane skaut ein gong ned eit alliert fly. Flygaren vart berga og teken hand om av
folk på øya Silda.
Brakke var kyrkjeDå Raudeberg-kyrkja brann i 1945, vart ei av tyskarbrakkene på Halsør nytta som kyrkje for Nord-Vågsøy fram til ny kyrkje stod ferdig på Raudeberg i 1950. Seinare har kantinebrakka i det tidlegare fortet vorte nytta til barnehage.
Sjå òg Krigshistoria i Vågsøy og Store festningsanlegg i Vågsøy.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|