|
Koplingsanlegget ved Leirdøla kraftverk. (Foto: Ottar Starheim, NRK © 2003) |
Leirdøla-vassdraget er eit sidevassdrag til Jostedalselvi, og ligg på vestsida av hovuddalføret. Det eigna seg såleis godt for ei separat utbygging, og detaljerte planar vart lagde fram i 1971.
Statkraft fekk konsesjon i 1974 og starta utbygginga same året. Leirdøla-verket vart starta i 1978, og har ein produksjon på 465 GWh. Kraftreservane for Leirdøla-verket ligg i det store Tunsbergsdalsvatnet som kan regulerast 40 meter.
Fylket vart medeigar
For første gong i krafthistoria i Sogn og Fjordane nytta fylkeskommunen seg av retten til medeigarskap i Leirdøla kraftverk. Det skjedde formelt ved at fylket sitt eige kraftselskap SFE - no
Sogn og Fjordane Energi AS - fekk 35 prosent av aksjane i Leirdøla.
Fylkeskommunen kom så heldig ut av eigaravtalen om Leirdøla at den fekk apetitt på meir. Men då dei prøvde seg noko seinare på å krevje medeigarskap i dei planlagde kraftverka i Jostedalen og Stryn, gjekk det verre. Her sette Statkraft så harde vilkår for fylkeskommunalt medeigarskap at fylket ikkje torde vere med på samarbeidet, og trekte seg ut.
Arbeidsplassar i byte for kraft
I samband med Leirdøla-utbygginga stilte kraftkommunen Luster nokre krav som var nye i nasjonal samanheng. Kommunen nekta i 1971 å tilrå konsesjon før ein hadde eit tydeleg svar på kva krafta skulle nyttast til og kva slags industri ein fekk i byte:
"Kommunestyret kan ikkje roleg sjå på at det eine store vassdraget etter det andre vert bygt ut og krafta ført ut av kommunen. Ein må difor krevje å få ein samla plan for kva våre styresmakter har tenkt å nytte våre vassdrag til. Kommunestyret meiner at den eller dei verksemder som får kraft frå vassdraga som ligg i kommunen, må verte pålagde å byggje opp ei eller fleire verksemder som kan gje eit høvande tal arbeidsplassar innan Luster kommune som står i forhold til dei kraftressursar som er i kommunen."
- Dette var altså første gong i norsk krafthistorie at ein kommune sette fram så klåre krav om arbeidsplassar i byte for kraftutbygging. Seinare forsterka eit nyvald Luster kommunestyre kravet:
|
Kraftverket ligg inne i fjellet. Utanfor er koplingsanlegget og driftsbygget. (Foto: Ottar Starheim, NRK © 2003) |
"Ein finn det urimeleg at krafta skal verte ført til andre distrikt utan at kommunen vil få noko styrking av næringsgrunnlaget sitt i form av industrireising med nye og varige arbeidsplassar. Luster kommune krev difor at sentralstyresmaktene medverkar til etablering av nye og varige arbeidsplassar i kommunen i samband med kraftutbygging. For Luster kommune er spørsmålet om nye og varige arbeidsplassar av slik tydnad at ein må krevje dette avklåra før konsesjonsvilkår kan drøftast."