SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kriminalsoger frå Luster


Publisert 01.10.2003 23:50.

Knyttneveslag enda i knivdrap

I 1571 var eit ektepar innblanda i ei hending som enda med drap i Hafslo: Lasse Venjum frå Hafslo vart tiltala for drap på Per Jonsson. Det var den drepne som hadde starta rabalderet då han ville slå til ein kar, men råka kona til Lasse Venjum i staden. For dette vart Lasse så arg at han drog kniv og drap Per Jonsson. Det er ukjent kva domen lydde på.

Stal øl - vart drepen

I 1631 vart drengen Jacob Eriksen frå Nordfjord drepen med kniv av husbonden sin Peder Rasmussen på Kvale i Luster. Peder hadde kome over drengen medan han sat i eldhuset og fylte seg med husbonden sitt øl.

Gaupne-kvinne avretta for drap på ektemaken

I 1636 vart Karen Råum i Gaupne avretta for å ha teke livet av ektemaken Erik. Truleg var det krangel om eigedomar som utløyste drapet. Karen hadde nemleg arva både garden i Gaupne og ein eigedom i Langateig i Fjærland. Då ektemaken Erik i 1634 hadde freista å leige bort garden i Fjærland, vart det sak, og han vart dømt til ei bot på 20 dalar. Også på anna vis ser det ut til at Erik ikkje har skjøtta eigedomane slik som kona meinte han burde.

Avretta for drap i Luster

I 1662 vart Jacob Trolsen avretta for drap, og i 1669 vart Mikkel Ormeberg frå Jostedalen avretta.

Leiglendingen drap husbonden

I 1672 vart Erik Venjum i Hafslo drepen av leiglendingen sin, Knut Heggestad.

Mora til dødfødt barn vart avretta

Å avle barn utanfor ekteskap kunne i gamle dagar ende med både forvising og det som verre var.
I 1667 gjekk det retteleg ille for ei ung kvinne på indre Hafslo. Guri Olsdotter Fet gøymde seg bort og fødde eit "uekte" barn heime på loftet i Fet. Men barnet var fødd mykje for tidleg, og mora meinte det var dødt ved fødselen. Ho sveipte liket og la det i ei seng på loftet. Andre som såg barneliket kunne stadfeste at det truleg var fødd berre 25 veker gamalt.
Likevel vart mora tiltala for drap og avretta ved halshogging.

Eit livleg bryllupslag

I gamle dagar var det straff for å feire bryllup meir enn i ein dag. Difor måtte både god mat og drykk nytast medan den var å få denne eine dagen.

På tvangsarbeid for ekteskapsbrot

Tvangsarbeid i Kongens bergverk og i fiskeværa i Nord-Noreg var vanlege straffemetodar for folk som fekk born utanfor ekteskap i gamle dagar.

Drengen skulle steine kona

I 1713 fekk Paul Torkildson Hillestad frå Veitastrond hard straff for utruskap og mangt anna: Den gifte mannen freista å bli skild ved å skulde kona for utruskap.

Straffa for sølvpynt på brura

I gamle dagar gjorde dei styrande gode pengar på å ileggje folk bøter for dei mest utrulege ting.

Drapssaka mot Skule frå Jostedalen

I pinsa 1713 var ei 30 år gamal kvinne og ein 50 år gamal mann frå Jostedalen på veg opp dalen etter eit ærend nede i fjordbygdene. Men kvinne kom aldri heim att.

Dømd for trolldom og avretta

Guro Johannesdotter i Gaupne vart kalla "Pine-Guri", og hadde frå 1630 drive med ulike "trolldomskunstar". Guro vart stilt for retten, skulda m.a. for å ha truga Birgitte Øvrebø med at det skulle gå henne ille - og like etter dette så døydde Birgitte. Fleire vitne kunne også fortelje om både hest og ku som døydde etter at eigarane hadde kome i krangel med Pine-Guri.
Mannen til Pine-Guri hadde vorte avretta nokre år tidlegare for tjuveri. No gjekk det ikkje betre med Pine-Guri, som vart avretta i 1664.

Grannedrap og maning

Ola Jonsson og grannen Ola Eriksson som levde på Melheim på Indre Hafslo kring 1700, var bitre uvener. Ein gong dei kom i krangel i vedaskogen, hogg Ola Jonsson til Ola Eriksson med øks. Den andre forsvarte seg med staur.

Væpna ran i Solvorn

Væpna ran er slett ikkje noko nymotens: I 1635 vart bonden Rasmus Øvrebø i Solvorn rana av grannen Askild Øvrebø. Under ranet hadde Askild sikta på Rasmus med eit gevær. Kva var utbyttet av det væpna ranet? Ei tønne tjære!

Sinnsjuk brannstiftar vart piska og brennmerkt

I 1704 brann mange hus på garden Ugulen i Indre Hafslo ned. Det viste seg at ein kvinne frå Alme hadde sett fyr på garden. Ho hadde gjort noko liknande tidlegare på
ein gard på Fet. Fordi kvinna vart vurdert som utilrekneleg, slapp ho dødsstraff, som elles var vanleg for slike brotsverk på den tida. I staden var ho piska og brennemerkt i panna. Deretter vart ho vist bort frå Bergens stift - dvs. frå Vestlandet.

Kranglevoren Hafslo-prest vart avsett

I 1604 miste sokneprest Henrik Albertsen Graff i Hafslo kappe og krage: Han hadde gjort seg ei god ekstrainntekt på å krevje inn ulovlege avgifter ved gravferder og på urimelege jordleiger. Dessutan hadde han både kjefta folk ut og kome i slagsmål med dei.
Året etter let det til at også folk i Dale-soknet kvitta seg med ein vrang prest som heitte Anders Jonson. Sju lustringar møtte for domkapitlet som vitne i klagesaka på Luster- presten, og oppnådde det dei ville.

13-åring dømt til livstid for kaketjuveri

Kakeglade Per Olsson Molland vart dømd til "kakstryking" - dvs. pisking - og tukthus på livstid.

Avretta for drap på svogeren

Året 1700 vart Elling Bolstad frå Skjolden avretta på Dalsøyri etter å ha drepe svigerbroren Rasmus Person. Odelsguten Elling måtte uvillig dele garden likt med svigerbroren Rasmus, og dei var støtt i krangel. Etter ein krangel om ein hest drap Elling Rasmus med kniv. Etter drapet rømde Elling til skogs, men då folk vart sende etter han, gav han seg frivillig med. Det er ikkje kjent kva domen lydde på.

Siste avrettinga i Sogn og Fjordane

Den siste som vart avretta ved halshogging i Sogn og Fjordane var Jacob Johannesson Høyum i 1858.

MEIR OM LUSTER 
Luster kommune

 
Aviser og media i Luster
Historia i Luster
Industri og næring i Luster
Kjende personar i Luster
Kommunehistoria i Luster
Kraftutbygginga i Luster
Krigshistoria i Luster
Kyrkjer i Luster
Samferdsle i Luster
Skular i Luster
Verd å sjå i Luster

 
Lyd frå Luster
Video frå Luster
SE OGSÅ
Siste saker:

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no