SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Luster - Jostedalsbreen:

Breførarane tek styringa

Kajakkpadling på Styggevatnet mellom isblokker som har kalva frå Austerdalsbreen. (Foto: Torje Bjellaas, NRK)
Kajakkpadling på Styggevatnet mellom isblokker som har kalva frå Austerdalsbreen. (Foto: Torje Bjellaas, NRK)
Frå 1890 innførte Den Norske Turistforening (DNT) autorisasjonssertifikat for breførarar: Dei vart patentførarar.

Publisert 29.09.2003 15:05. Oppdatert 23.01.2007 09:35.
Same året, i 1890, vart det tilsett 18 patentførarar. Ein av desse var Lars Larsen Lien frå Jostedalen. Litt seinare fekk styraren av Kronen Kvarter (Kronen Turiststasjon), Thøger Kronen, patentførarbevis.

Andre kjende breførarar frå Jostedalen på denne tida var Lars Rasmussen Faaberg, sonen Rasmus Faaberg, Lars Haugen og Otto Hellegard.

Etter at Den Norske Turistforening bygde Styggevasshytta i 1933, vart breen meir tilgjengeleg frå Sognefjellet. No kom breføringa over breen frå Jostedalen inn i meir faste former. Dei første godkjende patentførarar som arbeidde ut frå Styggevasshytta var Anders Hesjevollen og Hallvard Horpen.

Dei mest brukte rutene går frå Jostedalen over til Bødalssætra i Loen og til Greidung i Oppstryn.

Også frå Tungestølen i Veitastrond var det breføring over til Stardalen i Jølster, eller til Briksdalsbreen i Olden.

Lasse Neset, Ola H. Neset og Nils Neset var kjende breførarar.

Turisthytta på Tungestølen vart sett opp i 1910.

Alt på 1950-talet skipa DNT til kortare brekurs for folk som ville prøve seg med tau og stegjarn på Jostedalsbreen.

Skipa breførarlag

I 1987 vart så Jostedalen breførarlag skipa. Medlemmene i laget driv både som breførarar på kryssing over breen og med kurs i bruk av stegjarn og anna utstyr ved Nigardsbreen. I det nedlagde skulehuset på "Bretun" i Krundalen driv breførarlaget ulike typar kurs m.a. om fjellsikring og -redning.

Hovudside:
· Jostedalsbreen


MEIR OM LUSTER 
Luster kommune

 
Aviser og media i Luster
Historia i Luster
Industri og næring i Luster
Kjende personar i Luster
Kommunehistoria i Luster
Kraftutbygginga i Luster
Krigshistoria i Luster
Kyrkjer i Luster
Samferdsle i Luster
Skular i Luster
Verd å sjå i Luster

 
Lyd frå Luster
Video frå Luster
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no