SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Luster - adelsgardane:

Teiste-ætta kjem til Kroken

Av dei sju borna til Hans Kruckow, vart dottera Anna gift med lågadelsmannen Jon Olafson Teiste. Han kom frå ei ætt som vi også finn på: Adelsgarden Fet i Indre Hafslo.

Publisert 08.09.2003 11:54. Oppdatert 10.11.2003 10:02.
Jon og Anna busette seg i Ytre Kroken, og då Jon Teiste døydde i 1555, gifta Anna seg opp att med ein adelsmann som heitte Anders Nilsson, og som visstnok høyrde til adelsætta Tordenkrans. Sonen frå dette andre ekteskapet heitte Jon Anderssøn, som tok ættenamnet Teiste, sjølv om han ikkje hadde sit opphav derfrå. Jon Anderssøn Teiste er nemnt som eigar av Indre Kroken kring 1593, der han truleg busette seg.

Futen drap Jon Anderssøn Teiste

Gjøde Pederssøn vitja Kroken. Det enda ikkje bra. (Foto © Fylkesarkivet)
I 1607 fekk ein seinare ætting av Teiste-ætta i Kroken, Jon Anderssøn Teiste, ei dramatisk avferd frå denne verda: Han fekk vitjing av den illgjetne futen Gjøde Pederssøn frå adelsgodset Kaupanger. Under opphaldet i Kroken, skal Gjøde Pederssøn ha fekta med ein pistol. Skotet gjekk av og råka Jon Anderssøn Teiste. Han døydde nokre dagar seinare av skadane.
Gjøde Pederssøn vart tiltala både for denne hendinga og eit drap på Bryggen i Bergen, men slapp fri.

Gifta seg opp att

Etter at futen hadde gjort ende på Jon, gifta enkja Øllegaard Pedersdotter seg opp att - først ein gong med futen Peder Frost som då budde i Dale i Luster. Og då han var ute av verda, gifta ho seg med futen Simen Nielssen, som kom til Kroken kring 1615. Denne futen var ikkje av adelsætt, for han måtte svare skatt frå eigedomane sine - noko som adelsætta slapp på den tida. Simen var elles busett både på Fet i Hafslo og i Solvorn, og vart dømd for underslag og avsett frå embetet i 1632.

Heiberg-dotter til Kroken

Men Øllegaard hadde barn frå ekteskapet med Jon Anderssøn Teiste, og sonen deira, Jan Jonson Teiste, vart i byrjinga av 1600-talet eigar av Kroken, som no var samla igjen til ein gard. No vert også den kjende Heiberg-slekta blanda inn i ættebanda i Kroken, for Jan Jonson Teiste gifta seg med syster til sorenskrivar Anders Heiberg, som budde på garden Talle på vestsida av Lustrafjorden. Heiberg-slekta var ikkje adeleg, og med dette giftarmålet med Mette Søffrensdatter Heiberg mista også Teiste adelsprivilegia sine.

Då Jan Jonson Teiste døydde, gifta Mette seg opp att med ein rikmann frå Bergen, Bernt Berntson Nagel. Han høyrde til ei slekt som vi m.a. seinare finn att som store jordeigarar fleire stader i Sogn, og som futar på Svanøy i Sunnfjord - sjå: Ny stordomstid under futane Nagel.

Kroken var i Teiste-ætta si eige heilt fram til 1729. Då skranta det på økonomien, og den rike Lærdals-presten Hans Leyrdahl kjøpte eigedomane.

Nokre av Teiste-folket flytta til Danmark, men ei kvinne som heitte Maren Teiste gifta seg med handelsmannen Zacharias Davidsson Svaboe på Årdalstangen. Sjølv om ho flytta frå garden, sat ho framleis med odelen på Kroken.

Førre side:
· Adels-ætta Kruckow i Kroken
Neste side:
· Munthe-folket tek over i Kroken
Hovudside:
· Kroken - adelssete og kulturelt senter



MEIR OM LUSTER 
Luster kommune

 
Aviser og media i Luster
Historia i Luster
Industri og næring i Luster
Kjende personar i Luster
Kommunehistoria i Luster
Kraftutbygginga i Luster
Krigshistoria i Luster
Kyrkjer i Luster
Samferdsle i Luster
Skular i Luster
Verd å sjå i Luster

 
Lyd frå Luster
Video frå Luster
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no