SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Skular i Luster:

Skulane på austsida av Lustrafjorden

Skulen i sørsidegrendene i Luster var frå starten av delt i to roder - Feigum og Kroken, og vart i lang tid driven som omgangsskule.

Publisert 27.06.2003 09:25. Oppdatert 10.11.2003 10:18.
Her gjekk den gamle kommunegrensa mellom Luster og Hafslo mellom Indre og Ytre Kroken. Såleis høyrde bygdene Ytre Kroken, Ornes og Kinsedal til Hafslo, og Indre Kroken, Stokkanes, Feigum og Sørheim til gamle Luster kommune.

Ytre Kroken, Urnes og Kinsedal

I dei tre "Hafslo-krinsane" lengst sør heldt skulen til i leigde lokale fram til 1910, då Ornes fekk flytta det gamle skulehuset frå Kreken krins i Ytre Hafslo over fjorden som skulehus. Etter at grendaskulen vart lagt ned i 1982 og borna skyssa over fjorden til den nye sentralskulen i Solvorn, har Ornes skulehus vorte nytta som grendahus i bygda.

Privatlærar for Munthe-ungane i Kroken

På Munthe-garden i Ytre Kroken hadde herskapsfolket i lang tid privatlærarar til ungane sine.
Krinsen søkte om å få bygt skulehus i 1905, men fekk det ikkje før i 1911 då eit gamalt skulehus frå Solvorn vart flytta over fjorden.

Kinsedal

fekk eige skulehus i 1913. Skulen i Kinsedal vart lagt ned i 1963 og borna sende til Ornes. Sidan har skulehuset i Kinsedal vorte nytta som grendahus.

Indre Kroken, Stokkanes og Feigum

I 1891 vart det vedteke å slå dei to krinsane Feigum og Indre Kroken saman, men vegproblema gjorde at ein gjekk tilbake til den gamle krinsdelinga.
I 1907 vart det gamle skulehuset frå Tandla i Gaupne rive og flytta til den gamle klokkargarden Stokkanes, og frå 1914 var Feigum og Indre Kroken samla til ein krins.
I 1955 fekk grendene frå og med Feigum og til og med Ytre Kroken felles skule, då kommunane Hafslo og Luster samarbeidde om å kjøpte seg inn i eit nybygg som kjøpmann Olav Aalhus bygde i Kroken.

Sørheim

Sørheim høyrde heilt fram til 1878 under Dale krins. Då vart Sørheim skilt ut som eigen krins med eige skulehus. I 1964 var vegsambandet på sørsida ordna slik at Sørheim vart slege saman med Kroken krins. Kroken skule vart lagt ned i 1973, då elevane vart overførte til Bolstad skule i Skjolden.
For dei sørlegaste bygdene, Ornes og Kinsedal vart skulane lagde ned i 1973. Ungane i Kroken vart bussa inn til sentralskulen i Skjolden, medan ungane frå Ornes og Kinsedal frå 1973 vart sende over til skulen i Solvorn.

Hovudside:
· Skular i Luster



MEIR OM LUSTER 
Luster kommune

 
Aviser og media i Luster
Historia i Luster
Industri og næring i Luster
Kjende personar i Luster
Kommunehistoria i Luster
Kraftutbygginga i Luster
Krigshistoria i Luster
Kyrkjer i Luster
Samferdsle i Luster
Skular i Luster
Verd å sjå i Luster

 
Lyd frå Luster
Video frå Luster
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no