SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Luster:

Store industriplanar i Gaupne

Dagens industriområde i Gaupne. (Foto: Arild Nybø © 2003)
Dagens industriområde i Gaupne. (Foto: Arild Nybø © 2003)
Lokalt i kommunen argumenterte særleg dåverande ordførar Anders Bjørk for varige arbeidsplassar i byte mot kraft. Det første resultatet av dette kravet var at "Indre Sogn-utvalet" vart skipa vinteren 1972. I utvalet sat folk frå fylket, kommunen og Årdal og Sunndal Verk (ÅSV).

Publisert 26.06.2003 12:31. Oppdatert 19.11.2003 15:30.
Generaldirektør Onar Onarheim i Akergruppen var på den tida styreformann i ÅSV, og slik vart konsernet hans også kopla inn i arbeidet med å skaffe Luster varige industriarbeidsplassar.

Kommunen såg ut til å lukkast langt på veg då Akergruppen melde seg interessert i å starte oljeretta industri i Gaupne. ÅSV skulle også eige ein part i den nye verksemda.

Ein kom også så langt at industriselskapet Luster Industrier A/S vart skipa. Ein del av aksjekapitalen frå Akergruppen og ÅSV vart nytta til opparbeiding av eit 200 dekar stort industriområde på Grandane i Gaupne. Området vart fyllt opp og planert med tunnelmasse frå Leirdøla-anlegga. Her var det så planen å byggje store stålseksjonar til oljeplattformer. Planen var å byggje opp ei verksemd som på kort tid kunne gje arbeid til 240-320 personar.
Det var også på tale setje av ein del areal langs elva for ein småflyplass.

Industridraumen brast

Men Akergruppen kom korkje til Gaupne eller til Førde der det også var på tale starte ein motorfabrikk nokre år tidlegare - sjå: Vekstsenteret Førde.

Akergruppen sine planar i Gaupne vart skrinlagde - delvis som fylgje av nedgangstider i verftsindustrien samstundes som ein fekk ei sterk overetablering av verft og anlegg som satsa på stålkonstruksjonar til oljefelta.

I 1975 kasta Akergruppen korta og melde pass i Gaupne-prosjektet. I staden vart det digre industriarealet på Grandane stykka ut til mindre versksemder som ville etablere seg der - m.a. LMI - Luster Mekaniske Industri. Kommunen bygde også nokre industribygg til utleige på området.

- Men sjølv om det med åra har grodd opp annan aktivitet på det 200 dekar store arealet, er det framleis langt fram til ein oppfyller draumane frå 1970-talet, då ein såg føre seg ein liten "industriby" i Gaupne med fleire hundre arbeidsplassar.

Hovudside:
· Jostedals-utbygginga




MEIR OM LUSTER 
Luster kommune

 
Aviser og media i Luster
Historia i Luster
Industri og næring i Luster
Kjende personar i Luster
Kommunehistoria i Luster
Kraftutbygginga i Luster
Krigshistoria i Luster
Kyrkjer i Luster
Samferdsle i Luster
Skular i Luster
Verd å sjå i Luster

 
Lyd frå Luster
Video frå Luster
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no