SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kjende personar i Leikanger fødde år 1875-1900

Omtalane er ordna etter fødselsår:

Publisert 11.02.2003 12:37. Oppdatert 06.11.2006 14:15.
Førre side:
· Kjende personar i Leikanger fødde år 1850-1875

Einar Langberg

(1875-1925) frå Stavanger, busett på Hermansverk. Overrettssaksførar og fossekjøpar.

Jens Nordang

(1878-1954) frå Nordangsdalen på Sunnmøre. Veterinær og statskonsulent for hest på Vestlandet.

Ivar Tveit

(1880-1952) frå Bøfjorden, busett i Leikanger. Avisutgjevar og redaktør.

Jakob Sverdrup d.y.

(1881-1938) fødd i Leikanger, busett i Oslo. Professor og språkforskar.

Hans Seip

(1881-1945) frå Røyken, busett i Leikanger. Ingeniør, vegsjef, fylkesmann og Venstre-politikar.

Konrad Sundlo

(1881-1965) frå Kristiansand, busett i Leikanger. Offiser og nazi-fylkesmann.

Knut Hansson Njøs

(1883-1934) frå Leikanger. Kontorfunksjonær og Arbeidarparti-politikar.

Per Stedje

(1884–1944) frå Sogndal, busett på Hermansverk. Forsøksstasjonsstyrar. – Sjå Sogndal kommune, Per Stedje.

Rolf Bull-Hansen

(1888-1970) fødd i Vadsø, voks opp på Leikanger, busett på Notodden. Lærar og rektor. Han budde frå 1897 i Leikanger, som son av sokneprest Vilhelm Bull-Hansen (sokneprest 1897-1923). Var rektor ved Statens sløyd- og teiknelærarskule på Notodden. Gav ut fleire lærebøker i teikning.

Per Klingenberg Knutsen

(1889-1954) frå Hermansverk. Fabrikkeigar. Sjå: Forretningsfamilien Knutsen tek over Hermansverk og H.M. Knutsens Preserving.

Thorvald Kornelius Johannessen

(1889–1940) frå Bergen. Skipsførar. Var skipsførar på Fylkesbaatane sin D/S ”Kommandøren” som låg ved kai på Hanehaug då tyske bomefly gjekk til åtak den 25. april 1940. Johannessen vart drepen av ein granatsplint.

Sverre Daae

(1890-1968) frå Alversund, busett i Leikanger. Prest.

Alf Torp

(1894 -) fødd i Oslo, busett i Leikanger. Ingeniør og vegsjef.

Johanna Sæbø

(1894–1944) frå Leikanger, busett i Bergen. Hovudkasserar. Eksamen frå mellomskule og handelsskule. Deltok i illegalt arbeid under 2. verdskrig mellom anna med å hjelpe utanlandske krigsfangar. Vart drepen i bombeåtaket mot den tyske ubåthamna i Laksevåg den 4. oktober 1944.

Gustav Reinhard Lie

(1895-1972) frå Haugen i Eid, busett på Leikanger. Hotelleigar.

Finn Dahlin

(1895-1997). Jurist og politimeister.

Ingvald Husabø

(1896-1963) fødd i Balestrand, busett på Leikanger. Trykkeri- og aviseigar.

Olav Rise

(1899-1945) frå Leikanger. Handelsbetjent ved butikken til Jordal Eftf. på Hanehaug og sentral kontaktmann då Linge-mannen Ragnar Ulstein kom til Sogn i 1944 for å byggje opp Milorg i fylket.


Neste side:
Kjende personar i Leikanger fødde år 1900-1925
Førre side:
Kjende personar i Leikanger fødde år 1850-1875
Hovudside:
Kjende personar i Leikanger



MEIR OM LEIKANGER 
Leikanger kommune

 
Aviser og media i Leikanger
Historia i Leikanger
Industri og næring i Leikanger
Kjende personar i Leikanger
Kommunehistoria i Leikanger
Krigshistoria i Leikanger
Kyrkjer i Leikanger
Samferdsle i Leikanger
Skular i Leikanger
Verd å sjå i Leikanger

 
Lyd frå Leikanger
Video frå Leikanger
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no