|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Kjende personar i Leikanger: Olaf Huseby | Olaf Huseby |
Olaf Huseby (fødenamn Husebø) (1856-1942) frå Systrond, busett i Oslo og Amerika. Utgjevar og forleggjar. Publisert 11.02.2003 10:45. Oppdatert 14.09.2006 14:40.Utdanna lærar 1875. Lærar i Brevik 1876-1879, men fekk deretter ikkje fast stilling fordi han var medarbeidar i ei radikal avis. Arbeidde frå 1879 i forleggjarbransjen, m.a. studerte han faget i Tyskland og England frå 1881 til 1883. Starta i 1883 "Olaf Huseby & Olaf Olsen Boghandel" i Oslo saman med Olaf Olsen Norli. Dette var ein venstreradikal bokhandel der m.a. Amalie Skram og Arne Garborg fekk gjeve ut bøker.
Medan Olaf Norli studerte i Paris 1885-1890, dreiv Huseby bokhandelen åleine. Då Norli kom tilbake, braut Huseby samarbeidet og dreiv for seg sjølv ei tid. M.a. gav han ut ei salmebok med dei omstridde nynorsk-salmane til Elias Blix.
I 1903 utvandra Huseby til Amerika og starta eige forlag i Minneapolis, og vart redaktør for sitt eige blad - "Den Nye Heimen". Seinare flytta han til Morris i Minnesota, der han gav ut ei dagsavis og eit vekeblad. Han gav fram til 1935 m.a. ut dei samla verka til Henrik Ibsen, Bjørnstierne Bjørnson, Alexander Kielland og Jonas Lie. Han freista også å samle og gje ut den norske utvandrarhistoria i 1912, men arbeidet vart ikkje fullført.
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|