|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Industri og næring i Leikanger: Ingvald Husabø Prenteverk ASIngvald Husabø starta i 1930 trykkeri på Leikanger, etter at han i fire år hadde drive trykkeri i Vik. Ein viktig grunn for flyttinga var at trykkeriet fekk oppdraget med å trykke bøkene med fylkestinget sine forhandlingar. Dette vart eit sentralt oppdrag for Husabø prenteverk i mange år sidan. Publisert 27.01.2003 15:10. I 1946 bygde firmaet nytt forretningsbygg med stort trykkeri på Leikanger, og gjennomførte ei ny, stor utbygging i 1985.
Gav ut avisI 1957 kjøpte Ingvald Husabø forlagsretten til avisene Sogningen og Sogns Avis og slo dei saman under tittelen Sogningen/Sogns Avis (SSA) med utgjevarstad Leikanger.
Avisselskapet vart i 1973 skipa som aksjeselskap.
Meir samanslåingI 1992 kjøpte Husabø avisa Sogn og Fjordane og slo den saman med Sogningen/Sogns Avis (SSA) til Sogn Avis.
Husabøfamilien eig i år 2002 alle aksjane i prenteverket og 87 prosent av avisaksjane. Til saman arbeidde det i år 2002 56 personar i verksemdene - av desse 19 i trykkeriet. Trykkeriet har ei årsomsetning på 12 millionar kroner og avisa 28 millionar kroner.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|