Øyra aust for Henjaelva vert kalla Njøsasanden, og her stod frå gamalt av båtnausta til gardane på Njøs. I 1776 fekk Aamund Monsen borgarbrev på at han kunne starte handel på Njøsasanden.
I 1810 tok sonen Nils Aamundsen over handelen, og starta også gjestgiveri. I 1833 tok
Herman Brun over handel og gjestgiveri.
Området på Njøsasanden vart frå 1844 kalla for "Hermansverk" etter Herman Brun.
Også Ola Knutson Kvammen er registrert som handelsmann på Njøsasanden i første halvdel av 1800-talet.
I 1833 kom
Herman Brun frå Bergen og tok over handelen og gjestgiveriet på Njøsasanden. Det var denne "Herman" som skulle gje det nye bygdesenteret namn etter seg sjølv - Hermansverk.
I 1882 tok
Johan Herman Brun over på Hanehaug og Hermansverk. I 1884 skøytte han eigedomane på Hermansverk over til broren
Hans Johannes Brun sin svigerson
Peter Johan Fretheim som dreiv butikken vidare under firmanamnet P. I. Fretheim. Sjølv dreiv Johan Herman Brun butikken på Hanehaug til han gjekk konkurs i 1893.
Knutsen-familien stamma frå Bergens-kanten. Den tok etter Fretheim-konkursen over det meste på Hermansverk og dreiv handel og damspkipskai, hotell, slakteri og pølsefabrikk, bygde ein stor hermetikkfabrikk med elektrisitetsverk, mølle, sagbruk, høvleri og trelastlager.