SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Sogn og Fjordane:

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND)

Ragnar Høgelid styrte Distriktenes Utbyggingsfond i Sogn og Fjordane frå 1960-1989. (Foto: Erik Karlsen, NRK)
Ragnar Høgelid styrte Distriktenes Utbyggingsfond i Sogn og Fjordane frå 1960-1989. (Foto: Erik Karlsen, NRK)

Distriktenes Utbyggingsfond

med Reidar Karlsen som første leiar sentralt vart skipa i 1960. Fondet skulle yte rimelege lån og tilkot ved næringsetableringar i utkant-Noreg.

Publisert 19.12.2002 10:58. Oppdatert 03.02.2006 15:00.

Næringssvakt fylke

Sogn og Fjordane var på denne tida det mest næringssvake og tilbakeståande fylket i Sør-Noreg med ei gjennomsnittsinntekt som låg på halvparten av det t.d. bergensarar tente. Næringslivet utanom industristadane Årdal, Høyanger og Svelgen var einsidig og dominert av primærnæringane jordbruk og fiske. Fylket hadde dårleg utbygd infrastruktur - m.a. dårleg vegnett, store manglar i helsetenesta og stort underskot på gymnas og yrkesskular. Alle kommunar hadde sterk fråflytting. Bergen var totalt dominerande innan engros og vareomsetning.

Fekk gode vilkår

I denne situasjonen vart Sogn og Fjordane tilgodesett med nokre av dei beste lån- og støttevilkåra som Distriktenes Utbyggingsfond kunne by: Nye handels-og industriverksemder i Sogn og Fjordane fekk storparten av etableringskostnaden dekt med tilskot og rimelege lån i DU.

Vekstsenteret Førde

Då Førde vart utpeika som vekstsenter i 1965, vart bygda tilgodesett med særskilde ordningar som grunnkjøpsobligasjonar som m.a. sikra store utbyggingsareal på Øyrane. Men utover dette vart ikkje vekstsenteret spesielt tilgodesett i høve til resten av fylket.

Plan- og utbyggingssjef Ragnar Høgelid administrerte fondet i Sogn og Fjordane frå 1960 til 1989, då Magne Skår overtok stillinga og styrte DU-midlane fram til 1997.

SND vert skipa

Frå og med 1993 vart fleire statlege låne- og støtteinstitusjonar - DU, Industribanken, Industrifondet og Småbedriftsfondet - samordna i SND - Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond. Omlag samstundes vart ein stor del av tilskotsmidlane desentraliserte ved at kommunane fekk eigne næringsfond. Desse kunne yte støtte opp til ei viss beløpsgrense. Over denne grensa gjekk søkanden til avgjerd på fylkesnivå.

Eige fylkeskontor

I 1997 vart SND-kontoret for Sogn og Fjordane skipa. Kontoret held til på Leikanger med Hallvard Flatland som leiar, og har avdeling i Førde.
Frå og med 1997 vart Statens Fiskarbank og landbruksbanken integrert i SND. Frå og med 2000 er også landbrukssektoren sine spesielle bygdeutviklingsmidlar lagt under SND.

Innovasjon Norge

Innovasjon Norge overtok frå 1. januar 2004 oppgåvene til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Norges Eksportråd, Statens Veiledningskontor for Oppfinnere (SVO) og Norges Turistråd.


VIDEO:
Program 'Førde - et sentrum for Sogn og Fjordane'




MEIR OM SOGN OG FJORDANE FYLKE 
Sogn og Fjordane fylke
Fakta om Sogn og Fjordane

 
Fylkesordførarar og fylkesrådmenn
Milestolpar i Sogn og Fjordane fylkeskommune
Statlege institusjonar i Sogn og Fjordane

 
Lyd frå Sogn og Fjordane fylke
Video frå Sogn og Fjordane fylke
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no