|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Kongevitjingar i Leikanger | Kong Olav V helsar dei frammøtte på kaien på Hermansverk under jubiléet for Fylkesbaatane i 1958. (Foto: Norsk Film/NRK) |
Kong Oscar IIvitja Leikanger i 1879. Vitjinga i Sogn var ein lekk i ei vestlandsreise der kong Oscar kom frå Voss til Gudvangen og reiste med båt ut fjorden der han vitja Leikanger og Fjærland, der kongen og fylgjet reid på hest til Bøyabréen. Kongen avslutta reisa gjennom fylket i Lærdal og Borgund. Publisert 25.11.2002 13:06. Oppdatert 12.04.2007 09:02.Kong Olav Vgjesta Leikanger som kronprins i 1933 saman med kronprinsesse Märtha i samband med ei rundreise i fleire Sogne-kommunar. Olav V vitja også Leikanger i 1949 i samband med ei ferd til Skjåk, der han skulle opne lands-speidarleir. Kronprins Olav overnatta då i Fylkesmannsgarden og køyrde frå Leikanger til Skjåk i bil.
| Kong Olav V talar på Hermansverk. (Foto: Norsk Film/NRK) |
I samband med Fylkesbaatane sitt 100-årsjubileum i 1958 vitja kong Olav Hermansverk. Han steig ikkje i land, men helsa folket frå kommandobrua på "Sunnfjord".
Kong Harald Vvitja Leikanger som kronprins i 1979 saman med kronprinsesse Sonja i samband med ei rundreise i fleire kommunar i Sunnfjord og Sogn. Dei kom med Kongeskipet til Leikanger, og vitja m.a. aldersheimen.
Siste saker:
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|