|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Samleside: ROVDYRSOGER I SOGN OG FJORDANE |
Historia i Luster:
I Luster-fjella er det fleire stader funne merke etter veiding og fangst heilt frå vikingtida. Den eldste fangstgropa som er funnen i Geisdalen, skriv seg frå tida frå 940 til 1080 e. Kr.
Historia i Sogndal:
Både Sogndalsdalen og dei bratte fjellsidene kring Fjærlandsfjorden var i gamle dagar tilhaldsstad for mykje bjørn.
Historia i Leikanger: Hausten 2001 vart ein streifande ulv observert i fjella aust for Lustrafjorden. Nokre dagar seinare hadde det same rovdyret kome til Leikanger-fjella.
Historia i Gulen: På garden Kjellby finst det tre dramatiske soger om kvinner og bjørn: Ei kvinne stal kjøtmiddagen ein bjørn og bjørnen sat att og belja. På same garden rømde ei kvinne frå ein bjørn ved å springe unnabakke. Ei anna historie er om kvinna som vart slegen i svime av ein bjørn i marka. Då ho vakna, stod bjørnen og grov ei grav til henne...
Historia i Gulen: Heilt fram til slutten av 1800-talet var bøndene heilt ut til kysten plaga av ulv. Ei natt på 1700-talet vart såleis fem kyr og kalvar sundrivne av ein ulveflokk i Austgulen. Fleire tiltak vart sette i verk for å utrydde ulven...
Historia i Gulen: I Gulen er det fleire spennande historier om møte mellom menneske og udyr...
Historia i Fjaler: Også i dei ytre fjordstroka kunne bøndene verte plaga av dei store rovdyra i gamle dagar.
Historia i Bremanger I Bremanger finst det uvanleg mange forteljingar om folk som har kome i nærkontakt med bjørn. Fleire har vorte drepne.
Historia i Balestrand: Jon Dale på Farnes gjette i 1826 kyrne til Hans Menes då ein bjørn kom farande og drap ei av kyrne. Eigaren av kua kravde at gjetaren skulle betale for skaden fordi han ikkje fekk jaga bjørnen bort.
Historia i Balestrand: I fjellet vest for Koldingsnes i Lånefjorden finn ein skaret Bjørnestigen. Namnet har staden etter eit bjørnegildre - fangstfelle for bjørn - som stod der i gamle dagar.
FLERE SAKER
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|