SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næring i Gulen:

Oppdrett i Gulen

Oppdrettsanlegg i Gulen. (Foto: NRK)
Oppdrettsanlegg i Gulen. (Foto: NRK)
Gulen kommune er ein av dei verkeleg store oppdrettskommunane på Vestlandet, med ei mengd konsesjonar. Her som elles starta det med lokale pionerar alt tidleg på 1960-talet.

Publisert 30.10.2002 08:33. Oppdatert 23.01.2004 11:05.
Men på slutten av 1980-talet vart oppdrettsanlegga i Gulen sterkt plaga med sjukdom - særleg ILA (infeksiøs lakseanemi) - og fylgjande bandlegging av anlegga. Samstundes kom overproduksjon og marknadsproblem i oppdrettsnæringa generelt, og Fiskeoppdretternes Salgslag gjekk konkurs.

For mange lokale oppdrettarar enda det difor med konkursar og tvangssal. Mange oppdrettarar I Gulen som tapte anlegga sine i denne perioden, meinte at mykje av oppdrettsnæringa i kommunen framleis hadde vore på lokale hender dersom bankane hadde vore meir tolmodige og ikkje sendt gjeldstyngde oppdrettsanlegg til skifteretten.
I 2002 er det dei heilt store aktørane som dominerer næringa i Gulen: Firda Sjøfarmer AS ved Ola Braanaas i Florø, Fjord Seafood/Domstein Salmon (Domstein-konsernet), Pan Fish og det lokale selskapet Aqua Farms med base i Brekke.

Bergelaks på Byrknesøy

Birger Berge på Byrknesøy var ein av dei første som starta med oppdrett i Sogn og Fjordane.

Slettevoll med regnbogeaure

Brørne Erling og Birger Slettevoll starta midt på 1960-talet oppdrett av regnbogeaure i ei merde på Byrknes.

Arne Eilertsen og Vestdrett

- oppdrettsanlegg på Byrknes starta i 1970.

Randal Fiskeoppdrett

vart starta i 1970 av Håkon Randal og sonen Harald Randal.

Uthaug Fisk oppdrettsanlegg

starta på Byrknesøy i 1972.

Oppdrettsselskapet Aqua Farms i Brekke

er eit av dei store oppdrettsselskapa i Noreg med ei omsetning i 2001 på 221 millionar kroner og vel 80 tilsette.

Kokksøylaks

starta i 1975 av Hilmar Kråkenes.

Ove Unneland og Pan Fish

Asbjørn Tunsberg og Ove Unneland starta lakseoppdrett på Tunsberg ved Ånnelandsundet i 1982. I 1988 skilde dei lag.

Dingja Fiskeoppdrett

vart starta i Dingja i 1982 av Ole Steinset.

Gullaks AS

i Eivindvik vart starta i 1983 av lensmann Olav Bøe.

Øylaks

oppdrettsanlegg på Byrknesøy.

Åra Laks

AS Åra Laks vart starta på øya Åra sør for Byrknes i 1985 av Hilmar Larsen og Magnar Slettevoll.

Mjømna Fiskeoppdrett AS

vart starta i 1985 av Sissel Mjømen og Lyder Mjømen. Dei dreiv til 1989, men vart hardt råka av sjukdom på fisken. Selskapet vart slege konkurs og ikkje teke opp att.

Kvernvågvatnet Klekkeri

på Mjømna vart starta i 1985 av Arve Mjømen og Jan Johannessen. Dei dreiv klekkeriet til 1988, men gjekk konkurs då ILA-sjukdomen slo til i Gulen. Setjefiskanlegget i Mjømna vart bandlagt, og sjukdomen skapte store problem for oppdrettsnæringa i kommunen i lang tid.

Torskeoppdrett i Gulen

Heilt frå midten på 1980-talet har fleire gjort forsøk med torskeoppdrett i Gulen.

Hovudside:
· Fiskeri og oppdrett i Gulen


MEIR OM GULEN 
Gulen kommune

 
Aviser og media i Gulen
Historia i Gulen
Industri og næring i Gulen
Kjende personar i Gulen
Kommunehistoria i Gulen
Krigshistoria i Gulen
Kyrkjer i Gulen
Samferdsle i Gulen
Skular i Gulen
Verd å sjå i Gulen

 
Lyd frå Gulen
Video frå Gulen
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no