SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Samferdsle i Gulen:

Rutebilane i Brekke

I 1947 fekk den nordre luten av Gulen kommune - den som fram til 1964 utgjorde Brekke kommune - sitt eige rutebilselskap. Det året starta Henrik O. Ynnesdal "Rutebilane i Brekke" og fekk konsesjon på bilrute Ynnesdal-Brekke.

Publisert 17.10.2002 10:47. Oppdatert 19.04.2007 09:07.
Same året hadde Høyanger Meieri starta mjølkebåtrute frå Brekke til Høyanger, og det var primært for å drive mjølkeruta Ynnesdal-Brekke at Henrik O. Ynnesdal skaffa seg bil og løyve i 1947. Han fekk også postkøyring, og spedde elles på med tilfeldig transport i bygdene. Sonen Håkon Ynnesdal var sjåfør, og han overtok konsesjonen etter faren i 1959.

Kjøpte brøytebil

Vegen over Dalefjellet mellom Brekke og Ynnesdal var vanskeleg å halde open om vinteren. Difor vart det i 1952 kjøpt inn ein beltebil for m.a. mjølketransporten. Den vart i 1956 bytt ut med ein firehjulsdriven brøytebil.

I 1960 kjøpte Rutebilane i Brekke sin første 30-seters buss, og ut over 1960-talet vart skuleruter ei viktig oppgåve.

Rutebilane i Brekke bygde stort garasjeanlegg med verkstad og bensinstasjon i 1970 (sjå bilete øvst på sida).

Fleire store transportoppdrag

Selskapet hadde også store transportoppdrag då vegen og tunnelane mellom Brekke og Instefjord vart bygde på 1960-talet. Då Bergensmeieriet tok over Gulen som leveringsdistrikt i 1967, fekk Rutebilane i Brekke all mjølketransport til ferjekaia i Duesund frå Brekke, Gulen og delar av Masfjorden. Då Bergensmeieriet la om til gardstank i 1978, fekk selskapet utvida distriktet for mjølkekøyring, og skaffa seg også stor tanktrailer for transport av mjølka til Bergen.

Rutebilane i Brekke hadde i 2002 fire tilsette, sju bussar og minibussar og to lastebilar. Henrik Ynnesdal i tredje generasjon har vore disponent sidan år 2000.

MEIR OM GULEN 
Gulen kommune

 
Aviser og media i Gulen
Historia i Gulen
Industri og næring i Gulen
Kjende personar i Gulen
Kommunehistoria i Gulen
Krigshistoria i Gulen
Kyrkjer i Gulen
Samferdsle i Gulen
Skular i Gulen
Verd å sjå i Gulen

 
Lyd frå Gulen
Video frå Gulen
RUTEBILSELSKAP I SOGN OG FJORDANE 
Rutebilane i Brekke
Sogn Billag L/L
Nordfjord og Sunnmøre Billag L/L
A/S Årdal Billag
Firda Billag
Rutebilane i Vik
Hans Eikeland med varerute
Fylkets første bilrute
Lokal rutetrafikk i Eid
Kappestrid om rutedrift
Rutebilselskap i Luster
Transport- og rutebilselskap i Sogndal
Den første rutebilen i Sogndal

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no