|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Kommunehistorikken i Gulen: Brekke frå og til | Brekke i 2002. (Foto: Arild Nybø, NRK) |
Mest omskifte som kommuneeining har Brekke kommune hatt fram gjenom tida: Den høyrde først til "storkommunen" Evenvig/ prestegjeld frå 1837 til 1850. Så vart Brekke sjølvstendig kommune i 1850, etter at folk i Brekke gjorde krav på eigen kommune. Publisert 16.10.2002 10:22. Oppdatert 15.11.2002 11:16.Men denne "fridomen" varde berre i 9 år: Sjølv om ordførar Lasse Fram-Brekke protesterte til regjeringa, vart Brekke sokn lagt under Lavik prestegjeld i 1859, og kommuneordninga fylgde med. Difor var Brekke frå 1859 til 1862 ein del av ein "storkommune" samansett av Brekke, Lavik og Bø.
Bø er no austlegaste delen av noverande Hyllestad kommune: I 1861 vart Hyllestad kommune skipa av Bø sokn - dvs. Leirvik og bygdene kring Bøfjorden, pluss sørlege luten av Askvoll kommune.
Men Brekke vart framleis verande i ekteskap med Lavik på nordsida av fjorden heilt til 1904. Då vart Brekke etter mykje indre strid skilt ut som eigen kommune, og var det heilt til den store kommunereguleringa i 1964. Då kom Brekke tilbake der den ein gong hadde høyrt til: Ein del av Gulen kommune saman med Eivindvik-soknet.
Meir om striden som førde til skilsmålet Lavik-Brekke i 1904 kan du lese på dei neste sidene:
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|