|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Historia i Fjaler: Ulukker i Fjaler | Eit ektepar kom til skade då eit ras i Bortheimsvika feia dette huset av grunnmuren i 1998. Sjå video. (Foto: Arild Nybø, NRK) |
I dette oversynet er berre større og spesielle hendingar tekne med. Publisert 18.09.2002 12:50. Oppdatert 23.03.2007 12:25.LYD OG VIDEO
I 1748gjorde flaum stor skade på mange gardar i Guddalen - m.a. på Langeland, Sørebø og Grøvlen. Det er ikkje kjent om menneskeliv gjekk tapt.
I 1786drukna tre menn frå Dale under vintersildfisket ved Kinn.
I 1815døydde ein heil huslyd - mor, far og fire born - på garden Kalhagen ved Åsnes av ein smittsam sjukdom. Ei kvinne som skulle pleie dei vart også smitta og døydde.
I 1824drukna far, to søner og ei tenestejente på garden Strand på Myklebustvatnet då dei skulle ro korn til kverna ved Hålandsfossen.
I 1838drukna ei kvinne og ein mann frå Gjølanger i Dalsfjorden.
I 1840drukna to kvinner og ein mann frå Korssund.
I 1841drukna ei kvinne og ein mann frå Haugland i Dalsfjorden på veg til kyrkje i Holmedal.
I 1849drukna far og son frå garden Sundal
I 1856drukna to kvinner og ein eldre mann då dei gjekk gjennom isen på Hovlandsvatnet.
I 1861drukna heile mannskapet - i alt åtte mann frå Fjaler kommune - under sildefiske ved Kinn. Båten dreiv i snøtjukka inn i brenningen og vart knust.
I 1865drukna tre menn og ei kvinne frå garden Eiken ved Tyssedalsvatnet då dei vart overraska av storm på veg heim frå Dale.
I 1868drukna to menn frå Tysse då dei gjekk gjennom isen på Sørdalsvatnet.
I 1869omkom ei kvinne frå garden Øyrane i Espedal då ho vart råka av eit steinras medan ho slo i utmarka.
I 1869drukna fire personar frå garden Hovland då båten deira kantra i Breivatnet. Det var far og son, ein tenar på garden og sonen til ein husmann under Hovlands-garden.
1870I 1870 omkom ein mann frå Bjordal då han fekk eit tømmerlass over seg.
I 1880drukna to mann frå Hellevik i ein storm då dei skulle sigle heim frå Dale.
I 1883drukna to menn frå Strandenes under Osfossen i Bygstad då dei skulle henta mjøl frå mølla der.
I 1899drukna ein gardbrukar frå Holt og drengen hans i vatnet Langesjøen ved Hellevik.
I 1907drukna to systre Vonen og hushalderska på Steia-garden ved kaia i Dale.
I 1918drukna ein mann og ein 18 år gamal gut frå garden Espedal ved Hovlandsvatnet.
I 1929drukna to kvinner frå garden Haugland i Flekkefjorden.
I 1969drukna fire kvinner frå Igelkjøn og Haugland då dei køyrde utfor kaia i Flekke.
På 1970-taletomkom tre ungdomar frå Fjaler då dei køyrde ut for vegen og i fjorden ved fjellet Saltkjelen ved Bygstad.
I 1997 omkom to unge menn frå Fjaler i ei trafikkulukke i riksvegkrysset på Storehaug i Gaular.
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|