SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Fjaler:

Ulukker i Fjaler

Eit ektepar kom til skade då eit ras i Bortheimsvika feia dette huset av grunnmuren i 1998. Sjå video. (Foto: Arild Nybø, NRK)
Eit ektepar kom til skade då eit ras i Bortheimsvika feia dette huset av grunnmuren i 1998. Sjå video. (Foto: Arild Nybø, NRK)
I dette oversynet er berre større og spesielle hendingar tekne med.

Publisert 18.09.2002 12:50. Oppdatert 23.03.2007 12:25.
LYD OG VIDEO  Lyd Video

I 1748

gjorde flaum stor skade på mange gardar i Guddalen - m.a. på Langeland, Sørebø og Grøvlen. Det er ikkje kjent om menneskeliv gjekk tapt.

I 1786

drukna tre menn frå Dale under vintersildfisket ved Kinn.

I 1815

døydde ein heil huslyd - mor, far og fire born - på garden Kalhagen ved Åsnes av ein smittsam sjukdom. Ei kvinne som skulle pleie dei vart også smitta og døydde.

I 1824

drukna far, to søner og ei tenestejente på garden Strand på Myklebustvatnet då dei skulle ro korn til kverna ved Hålandsfossen.

I 1838

drukna ei kvinne og ein mann frå Gjølanger i Dalsfjorden.

I 1840

drukna to kvinner og ein mann frå Korssund.

I 1841

drukna ei kvinne og ein mann frå Haugland i Dalsfjorden på veg til kyrkje i Holmedal.

I 1849

drukna far og son frå garden Sundal

I 1856

drukna to kvinner og ein eldre mann då dei gjekk gjennom isen på Hovlandsvatnet.

I 1861

drukna heile mannskapet - i alt åtte mann frå Fjaler kommune - under sildefiske ved Kinn. Båten dreiv i snøtjukka inn i brenningen og vart knust.

I 1865

drukna tre menn og ei kvinne frå garden Eiken ved Tyssedalsvatnet då dei vart overraska av storm på veg heim frå Dale.

I 1868

drukna to menn frå Tysse då dei gjekk gjennom isen på Sørdalsvatnet.

I 1869

omkom ei kvinne frå garden Øyrane i Espedal då ho vart råka av eit steinras medan ho slo i utmarka.

I 1869

drukna fire personar frå garden Hovland då båten deira kantra i Breivatnet. Det var far og son, ein tenar på garden og sonen til ein husmann under Hovlands-garden.

1870

I 1870 omkom ein mann frå Bjordal då han fekk eit tømmerlass over seg.

I 1880

drukna to mann frå Hellevik i ein storm då dei skulle sigle heim frå Dale.

I 1883

drukna to menn frå Strandenes under Osfossen i Bygstad då dei skulle henta mjøl frå mølla der.

I 1899

drukna ein gardbrukar frå Holt og drengen hans i vatnet Langesjøen ved Hellevik.

I 1907

drukna to systre Vonen og hushalderska på Steia-garden ved kaia i Dale.

I 1918

drukna ein mann og ein 18 år gamal gut frå garden Espedal ved Hovlandsvatnet.

I 1929

drukna to kvinner frå garden Haugland i Flekkefjorden.

I 1969

drukna fire kvinner frå Igelkjøn og Haugland då dei køyrde utfor kaia i Flekke.

På 1970-talet

omkom tre ungdomar frå Fjaler då dei køyrde ut for vegen og i fjorden ved fjellet Saltkjelen ved Bygstad.

I 1997

omkom to unge menn frå Fjaler i ei trafikkulukke i riksvegkrysset på Storehaug i Gaular.

MEIR OM FJALER 
Fjaler kommune

 
Aviser og media i Fjaler
Historia i Fjaler
Industri og næring i Fjaler
Kjende personar i Fjaler
Kommunehistoria i Fjaler
Krigshistoria i Fjaler
Kyrkjer i Fjaler
Samferdsle i Fjaler
Skular i Fjaler
Verd å sjå i Fjaler

 
Video frå Fjaler
Lyd frå Fjaler

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no