SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næring i Fjaler:

Fabrikkar og verkstader i Fjaler


Publisert 03.09.2002 12:45. Oppdatert 25.03.2007 12:39.

Gamle sagbruk i Fjaler

Alt tidleg på 1500-talet hadde bygdene i Fjaler fleire oppgangssager som leverte tømmer og bord m.a. til Bergen.

Gruvene ved Sørdalsvatnet

- gruvedrift i fleire bolkar etter titan i Saurdalen ved Hellevik.

Industristaden Dale

Saman med Holmedal på nordsida av Dalsfjorden, var Dale den mest mangslugne industribygda i fylket kring 1900.

Lars Larsen

f. 1839 i Husnes, Kvinherad, starta landhandel på Straumsnes i 1860. Han dreiv også bakeri og var ekspeditør for Fylkesbaatane. Larsen var ordførar i Fjaler i 11 år før han flytta til Bergen og vart lagersjef i Fylkesbaatane.

Torvkol-uttak på Fure

Overrettsakførar Kristian Faye frå Bergen og fabrikkeigar Peder Jebsen frå Dale i Hordaland sikra seg ei torvmyr på Fure på sørsida av Vilnesfjorden, og satsa på brenning av torvkol.

Bjordalsstolane

I den vesle grenda Bjordal i Guddalen utvikla det seg på 1800-talet ein spesiell heimeindustri: Produksjon av såkalla "Bjordalsstolar".

Ole Fauske - bakeri

Ole Fauske frå Bygstad starta kring 1910 bakeri i Dale som leverte bakverk til fleire forretningar i Dalsfjord-regionen.

Handel og hermetikk på Grytøyra

- landhandel i 1903, dampskipsekspedisjon, hermetikkfabrikkar for krabbe og blåskjel, sardiner, røykelaks, fiskekaker og sursildproduksjon, og til slutt Norsalmon lakseslakteri og pakkeanlegg.

Einar Nitter

starta i 1905 bakeri i Dale. Han selde etter nokre år til Thomas O. Thomassen, og sonen Erling Thomassen og kona Edith tok over verksemda 1953 og dreiv til 1999 under firmanamnet Dale Bakeri og Konditori. (Sjå også: Ole Fauske - bakeri).

Ivar Bendikson Systad

frå Åfjorddalen starta kring 1910 landhandel og tønnefabrikk nede ved fjorden i Flekke. Då bygningane brann i 1922, flytta han heim til Åfjorddalen og vart gardbrukar. Butikktomta i Flekke er seinare kjøpt av Fjaler kommune til båthamn.

Sagens Bygdemølle

mellom Fure og Hellevik vart starta kring 1910 av Øystein Sagen. Mølla vart driven med vasskraft frå elva og vart lagt ned like etter 2. verdskrig.

Dale Tønnefabrikk

Dale Tønnefabrikk vart starta i 1912 og heldt til i den store "Wilken-bua".

Dale Cementstøperi

- sjå Dale Tønnefabrikk.

A/S Torvkulfabrikk

i Verpingsvågen i Hellevik vart bygt av bergensaren Didrik W. Blaauw i 1920. Han var tidlegare kjend som fossespekulant, og hadde i 1908 starta den store gruva i Vik kommune - sjå: Talkgruvene i Framfjorden). Då denne vart totalskadd av brann i 1924, gjekk Blaauw konkurs. Han flytta til Hellevik og budde der resten av livet. Torvkolfabrikken i Hellevik kom aldri i drift.

Lokale meieri

På 1920-og 1930-talet var det fleire lokale meieri i drift i Fjaler: Håland ysteri, Vassdal ysteri og Guddal ysteri.
I 1957 bygde Bygstad Meieri ein såkalla "skummestasjon" i Dale. Denne utvikla seg i praksis til eit sjølvstendig meieri, som ei tid hadde stor smørproduksjon.

Åsnes Skifabrikk

- skieventyret i havkanten starta i 1922.

Gjølanger Bruk AS

Starta i 1925 av tidlegare skipsreiar og spekulant Erik Grant Lea.

Dale Bakeri og Konditori

- sjå Einar Nitter lenger oppe.

Hovland & Rakneberg Tønnefabrikk

Starta i 1926 av Aksel Hovland og svogeren Magnus Rakneberg.

Jens Langeland

starta skreddarforretning i Dale i 1936. Då han flytta i 1939, overtok Anders Langeland verksemda, og dreiv den med tre tilsette.

Lone Treindustri

vart starta på Lone av Gottfred Weberg frå Stord kring 1947. Den vesle fabrikken hadde fire tilsette og produserte innreiingsartiklar og møblar til den vart lagt ned etter omlag ti års drift.

Brødrene Boge møbelverkstad

Tre brør Boge starta møbelproduksjon i Guddal i 1952.

Fjaler Bakeri og Konditori ANS

- sjå Ole Fauske - bakeri.

Andreas Haaland

starta bilverkstad og bensinstasjon i Dale i 1963. Han hadde i nokre år også hatt reparasjonsverkstad for m.a. landbruksmaskiner. Firmaet bygde ny verkstad og bensinstasjon (Statoil) i 1980. Bensinstasjonen vart lagd ned som betjent stasjon i 2005 og vart sidan driven som stasjon med sjølvbetjening.

Fure Mekaniske Verksted

vart starta i 1968 av Wilhelm Ask, som sidan 1962 hadde drive landhandelen på kaia i Snekkevågen.

Øystein Boge

starta i 1975 mekanisk verkstad i Dale og starta seinare med bensinstasjon for Esso.

K. R. Elektro & Co

installasjonsforretning vart starta i Dale i 1978 av Kjærvin Rochling. Verksemda har tre tilsette.

Vevang Produksjon AS

- verna verksemd starta i Dale i 1990.

MEIR OM FJALER 
Fjaler kommune

 
Aviser og media i Fjaler
Historia i Fjaler
Industri og næring i Fjaler
Kjende personar i Fjaler
Kommunehistoria i Fjaler
Krigshistoria i Fjaler
Kyrkjer i Fjaler
Samferdsle i Fjaler
Skular i Fjaler
Verd å sjå i Fjaler

 
Video frå Fjaler
Lyd frå Fjaler
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no