Laksefisket kunne gje svært gode inntekter: I 1958 les vi i "Sogningen" at det berre på ein dag vart teke 23 laksar i lakseverpet i Borlaug. Laksen hadde ei gjennomsnittsvekt på sju kilo.
I Fresvik starta Jens O. Hov (1868-1956) laksemottak med ishus i 1893. Han dreiv til 1936 og vart avløyst av Kristian Grundeland som laksekjøpar i bygda.
Frakteskipper Edvard Simlenes frå Fresvik gjekk i mange år midt på 1900-talet i "lakserute" frå Sogn til Bergen med båtane "Workman" og "Bjørg". Isen som skulle halde fisken fersk, vart skoren på Eidevatnet i Skjolden - sjå
Sogn Iscompagni.
Stamlaksbasseng
I elva ved saga i Fresvik bygde Sogn Laksestyre stamlaksbasseng i 1963. Det var medlemer av Sogn laksefiskarlag som forsynte anlegget med stamlaks for yngelproduksjon til elevane i fjorden. Ved elva vart det grave dammar som fisken gjekk i. Første året vart det stroke 47 laksar. Det felles stamlaksanlegget vart styrt av Isak Hauglum og var i bruk til 1985. Sidan har det berre vorte satsa på utsetjing av yngel frå stadeigen stamlaks frå kvar elv.
- Om smoltoppdrett - sjå:
Oppdrettsanlegg i Vik.
Vikja - første gyrodactylus-elv i Noreg
I 1980 vart det oppdaga at laksen i Vikja var smitta av parasitten gyrodactylus salaris. Dette var første gong at det var oppdaga gyrodactylus-åtak i ei norsk lakseeelv. Smitten var komen med setjefisk frå Statens forskingsstasjon for laks på Sunndalsøra, som igjen hadde fått smitten inn med stamfisk frå Sverige.
Både Vikja og den andre elva i Vik - Hopra - vart straks rotenonbehandla, og all fisk vart drepen.
Rotenonbehandlinga var vellukka, for sidan er det ikkje oppdaga "gyro" i dei to elvane. Men røynde sportfiskarar meiner at fisken etter neddrepinga av stammen har vorte meir småfallen.
Kortare lakseførande strekk
Den lakseførande delen av Vikja er etter kraftreguleringa kring to kilometer lang og går opp til utløpet ved kraftstasjonen på Hove. Før utbygginga av Vikfalli var kring seks kilometer lakseførande.