|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Historia i Balestrand: Fridtjof-segna og kunstnarane | På Vangsnes står ei 14 meter høg statue av vikinghelten Fridtjof, gjeven av keisar Wilhelm II. (Foto: Ole Fretheim, NRK) |
Den fargerike segna om Fridtjof la grunnlaget for ein av dei største europeiske romansuksessar tidleg på 1800-talet, og både kunstnarar og andre søkte til Sogn m.a. for å oppleve dei "historiske" bygdene Vangsnes og Balestrand. Publisert 31.05.2002 13:58. Oppdatert 12.11.2002 09:59.Ein av dei som vart trekt til Balestrand av Tegnérs "Fridtjofs Saga", var den mest kjende landskapsmålaren i Sverige, Carl Johans Fahlkrantz (1774-1861). Han kom til Balestrand i 1827 saman med to andre svenske kunstmålarar, brørne Johan August Anckarswärd (1783-1874) og Michail Gustaf Anckarswärd (1792-1878).
Den siste fekk det føre seg at Fridtjofs far var gravlagd på Vangsnes (Framnes), og laga ei lavering med vikinggrava som motiv. Falckrantz måla eit stort bilete av Balestrand, Esefjorden og Tjugum sett frå Vangsnes.
I 1833 kom ein annan stor svensk kunstnar, Gustaf Wilhelm Palm (1810-1890) til Kroken, Solvorn og Balestrand. Han måla fleire motiv frå Sogn, m.a. frå motivkrinsen kring Fridtjofs Saga.
Fridtjof-segna var også ein sentral motivkrins i sjangeren "historiemåleri" mellom norske kunstnarar: M.a. måla Adolph Tidemand Fridtjofs avskjed med Ingebjørg. H.F. Gude måla vikingskip under segl på Sognefjorden med Balestrand i bakgrunnen, og Jakob Calmeyer (1802-1883) måla fleire motiv frå Fridtjof-segna.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|