SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næring i Stryn - overnattingsverksemder:

Alexandra Hotell

(Foto: Arild Nybø, NRK)
(Foto: Arild Nybø, NRK)
Alexandra Hotell i Loen er ei av dei største reiselivsbedriftene på Vestlandet, og den største i Sogn og Fjordane. Alexandra er den største arbeidsplassen i Stryn kommune, med 125 tilsette på heilårsbasis.

Publisert 08.04.2002 13:18. Oppdatert 13.03.2007 09:24.
Hotel Alexandra kring 1885
Hotellet vart grunnlagt i 1884 av Anders Markusson Loen. Han hadde i 1868 starta landhandel i Loen. I 1870 bygde han nytt i tre etasjar, med overnatting i andre høgda. Hotellet heitte først Hotel Loen. I 1875 fekk Loen dampskipsstogg, og Anders M. Loen vart ekspeditør og postopnar. Då vegen til Loenvatnet var ferdig 1881, starta han skysstasjon.

Namnet Alexandra

I 1888 vart hotellet omdøypt til Hotel Alexandra, etter ei britisk prinsesse. Frå 1890 til 1927 leia Anders sin son, Markus Loen, hotellet. Ved utvidingar i 1906 og 1913 fekk hotellet 133 gjestesenger. I 1934 vart det bygd ny fløy i funkisprega stil som braut med den gamle sveitsarstilen. Kapasiteten var no 178 senger.
Gamalt bilete av Alexandra hotell etter at den nye fløyen vart bygt i 1952.

Kjenndalsrestauranten øydelagt

Symjebassenget vart bygt i 1976.
Kjenndalsrestauranten, som hotellet dreiv, vart øydelagd av Loen-raset i 1936. Då vegen til Kjenndalen var ferdig i 1938, vart restauranten gjenreist, med kapasitet for 400 gjester. Den vart driven til 1957. Restaurantdrifta i Kjenndalen låg nede til Sverre Navelsaker frå Eid kjøpte den gamle restaurantbygningen i 1980. Like etter vart bygget øydelagt av ras, og Navelsaker bygde då ny restaurant der den første restauranten stod nede ved vatnet. Seinare vart drifta teken over av Karin og Gerd Christoph Magenbauer frå Stryn.

Fleire utvidingar

Hotellet vart utvida mot nord i 1952 og 1957, og i 1962 vart ein stor del av den sveitserprega hotellbygningen riven for å gje plass til nytt høgbygg på sju etasjar. Richard Loen leia hotellet frå 1927 til 1965, då dottera Inger og svigersonen Eivind Grov overtok. Etter utvidingar i 1968-1971 fekk hotellet kapasitet på 320 senger. I 1976 fekk hotellet symjebasseng mot vest. 1979 vart trebygget frå 1934 rive for å gje plass til stor utviding m.a. med ny resepsjon m.m. mot aust.

Hotell Loen er det tidlegare Richards hotell.

Richards hotell

Hotellet bygde på 1970-talet Richards Hotell i Loenbukta. Dette hotellet gjekk med tap, og vart etter ei tid selt ut av Alexandra-konsernet.

Hotell Loenfjord

I 1996 opna Hotell Loenfjord med 122 gjesterom på nabotomta til Alexandra. Dette hotellet er heileigd av Alexandra.
Frå Alexandra hotel er det god utsikt til Hotell Loenfjord. (Foto: Arild Nybø, NRK)

Familieeigd i starten

Hotell Alexandra var eit reint familieeigd selskap fram til 1985, då reiarlaget Bergesen d.y. ASA skaut inn ein større aksjepost, i tillegg til nye aksjonærar m.a. frå Sunnmøre.
I år 2000 kjøpte Grov-familien tilbake Bergesens aksjepost på 27 prosent, og kontrollerer deretter 47 prosent av aksjane. Richard Loen si familiegrein kontrollerer i alt 52 prosent av aksjane i Alexandra-konsernet.
Richard Grov vart direktør i 1996.

Son til Inger og Eivind Grov, Rickard Grov, gjekk i 1996 inn som hotelldirektør ved Hotel Alexandra.


MEIR OM STRYN 
Stryn kommune

 
Aviser og media i Stryn
Historia i Stryn
Industri og næring i Stryn
Kjende personar i Stryn
Kommunehistoria i Stryn
Krigshistoria i Stryn
Kyrkjer i Stryn
Samferdsle i Stryn
Skular i Stryn
Verd å sjå i Stryn

 
Lyd frå Stryn
Video frå Stryn
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no