SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Fabrikkar og verkstader i Stryn

Omtalane er ordna etter oppstartsår:

Publisert 05.04.2002 12:52. Oppdatert 15.05.2007 10:02.

Hammerstad hesteskofabrikk

i Utvik vart starta i 1898 starta av Dankert Johanson Loen.

Johan Mathiasson Bergset

dreiv hesteskofabrikk og landhandel på Verloøyra i Utvik i åra kring 1900. Bergset selde i 1911 fabrikken og flytta til Austlandet. – Sjå også Hammerstad hesteskofabrikk.

Utviken Trevarefabrik

var ein tønne- og trevarefabrikk som vart starta av Absalon J. Kårstad kring 1900.

Feldes Skoverksted

i Utvik vart starta av Leif O. Felde kring 1900.

Leif Berge

i Utvik var bygdesmed og dreiv m.a. produksjon av landbruksutstyr i tillegg til reparasjonar. Han laga også møbelbeslag og bordflaggstenger i messing. Det er ukjent når Berge hadde verksemda si i Utvik.

Indvikens Uldvarefabrik

Gjennom fleire utvidingar av fabrikken fram til 1914, utvikla Indviken Uldvarefabrikk seg til å bli ein av dei største i sitt slag i Norden.

Stryn Cementsteinfabrikk

på Visnes i Stryn vart grunnlagt 1912 av Harald Eikenæs, Peter Tenden, Hans R. Sunde og H. Schmidt. Alv Sætre vart tilsett som disponent. Hadde stor produksjon av betongrøyr og takheller til ein marknad i Fjordane og på Sunnmøre. Sand til produksjonen vart mudra opp frå elve-deltaet i Stryn.

Oldedalen Meieri og Ysteri

vart skipa i 1913 som eit samvirkeltiltak av gardbrukarane i dalen. Geitost var ein viktig spesialitet. I 1936 vart meieriet utvida og modernisert på nytt m.a. med ny dampkjel i 1951.

Utvik elektriske Sagbruk og Høvleri

vart starta i 1914 av Peder P. Myklebust. Verksemda starta samstundes med Utvik Elektrisitetsverk, og fekk straum derfrå. Sagbruket vart eitt av dei største i indre Nordfjord og gav arbeid til mykje folk. Sonen Peder Elias Myklebust overtok verksemda i 1947. – Sjå elles Handelsstaden og småindustrisenteret Utvik. - Les elles om Arne Jensen frå Utvik under Bremanger kommune: Sagbruka i Ålfoten.

Utvikens Kloggfabrikk

vart starta i Utvik i 1918 av Peder Elias Olson Verlo.

Olden Mølle

vart bygd i 1920 av Olden Samyrkelag som også dreiv vanleg landhandel i bygget. 40 bønder i Olden stod bak mølla, som etter kvart også kjøpte inn korn utanfrå for maling og sal. Då eidaren etablerte seg i Olden og m.a. bygde ut ei stor turistskipskai, kjøpte han den store møllebygningen like ved og innreia den m.a. til kafé.

Karstad & Co A/S

i Stryn vart grunnlagt i 1922 av Nils Karstad (1896–1958) frå Sunnfjord. Firmaet dreiv først mekanisk verkstad, og er ei av dei eldste bilforretningane i Sogn og Fjordane. Firmaet vart i 1999 kjøpt av Berge & Co. i Førde.

Rasmus Auflem

starta som byggmeister og med trevareverkstad i Olden i 1925. På verkstaden vart det produsert dører, vindauge, trapper og andre innreiingsartiklar og møblar.

Andreas E. Sølvberg

starta trevarefabrikk og trelastforretning på Visnes i Stryn i 1927.

Simon M. Muri

starta trevarefabrikk på Muri i Olden i 1929. Sonen Martines S. Muri starta i 1953 pensjonat.

Utvik Mek. Verksted

vart starta i 1930 av Marius K. Verlo. Han dreiv bilreparasjon og produserte også hydrauliske vippar og utstyr til sagbruk som vart levert til kundar over heile landet. - Sjå elles: Handelsstaden og småindustrisenteret Utvik.

Oppstryn Mølle

Oppstryn Mølle i Erdal vart bygt i 1932 av Ivar P. Erdal. Mølla hadde kapasitet på 700 tonn korn i året og tok imot korn frå heile undre Nordfjord. Så seint som i 1954 vart det male 34 tonn mjøl på mølla.

Stryn Møbelfabrikk A/S

grunnlagt 1933 av Jon Os, Oddmund Tonning og Anders Vik. Gjennom fleire eigarskifte, heiter no verksemda Stryn Møbelindustri AS. Har siste åra spesialisert seg i produksjon av møblar i flammebjørk. Hadde i år 2000 20 tilsette og ei omsetning på 16,5 millionar kroner.

Bergset Skifabrikk

Ragnvald Bergset starta skifabrikk i Utvik i 1933 etter at han hadde arbeidd på skifabrikk i Solør i nokre år og lært faget. Skimerket til Bergset Skiverkstad eksperimenterte mellom anna med ski med luftrom i. Men skiproduksjonen lønte seg ikkje, og Ragnvald Bergset la ned etter to års drift. Sjå elles Handelsstaden og småindustrisenteret Utvik.

Lars Hatledal

i Markane starta skifabrikk i 1934. Hatledal kunne produsere opptil 150 skipar årleg, og skia hadde logo med bilete av fjellet Glitteregga på tuppen. Hatledal arbeidde ski til ut på 1970-talet.

Hagen Treindustri A/S

Trelastforretning og snekkarverkstad starta i Stryn i 1934. Har sidan 1975 spesialisert seg på trappeproduksjon under varemerket ”Stryn-trappa”.

Lillejords sagbruk og høvleri

på Blakset vart starta i 1934 av Anders K. Lillejord. Dei dreiv m.a. handel med skipsmaterialar. Sonesonen Arne tok over i 1952. På 1950-talet vart verksemda flytta til Tennebø ved Måløy.

Skarstein Trevarefabrikk

i Olden, grunnlagt 1935 av Kolbjørn og Ivar Skarstein. Dei produserte dører, vindauge og møblar.

Stryn Kostefabrikk

vart starta i 1936 av Andreas Hool og Jens Lien. Kostane framstilte dei på sjølvkonstruerte maskinar. I 1946 kom også Kristian Hool og Jakob P. Sandbakk med i firmaet. Kostefabrikken hadde kundar over heile landet.

Mons Løken (f. 1902) starta Løken Sagbruk og Høvleri i 1937.

Halstein Skogstad

starta skreddarforretning i Innvik 1936.

Løken Sagbruk og Høvleri

i Olden grunnlagt 1937 av Mons Løken. I tillegg til saging, framstilte verksemda frukt- og ostekasser.

A.O. Sunde

i Oldedalen, mekanisk verkstad starta i mellomkrigstida. Den produserte utstyr for sagbruk og vassturbinar, og dei laga også vassrøyr i tre.

Arne Bø

starta skifabrikk i Stryn i 1938. Seinare gjekk fabrikken over til møblar, og spesialiserte seg på lenestolar og småmøblar.

Peder E. Ulvedal

starta kring 1938 sagbruk og høvleri i Ulvedal. Frå 1945 var han også skogreisingsleiar i dåverande Innvik kommune. Også Magnar O. Almenning dreiv sagbruk i Ulvedal på 1950-talet.

Jens Tisthamar og Hans M. Tystad

dreiv kloggfabrikk på Tisthamar i nokre år på 1940-talet. Kloggar er beksaumstøvlar med tresåle.

Oskar Mæland

starta maskin- og støypegodsforretning i Stryn i 1941. Han framstilte m.a. jordbruksmaskinar, bygningsartiklar og utstyr for meieri, og forhandla glas, radioar m.m.

Olav Auflem møbelverkstad

grunnlagt av den same i Olden 1945. Produserte møblar og bilkarosseri.

Kvamme & Sunde A/S

i Olden vart grunnlagt 1946 - sjå "Industri-eventyret om Sunde-buksene og Ricco Vero".

Tonning Møbelfabrikk A/S

vart grunnlagt 1946 av Ingvar og Svein Bringsvor og Åsmund Breidablikk. På 1960-talet tok fabrikken til å produsere møblar av den kjende møbeldesigneren Alf Sture, og frå 1973 har verksemda berre produsert Sture-møblar. I 2000 hadde Tonning Møbelfabrikk 24 tilsette og ei omsetning på 18 millionar kroner.

Industri-eventyret om Sunde-buksene og Ricco Vero

Kvamme & Sunde A/S, Sunde Konfeksjon A/S, Kvamme Konfeksjon og Ricco Vero. Manufakturfabrikkar. Varemerket Ricco Vero kom etter kvart til å omfatte alle slags herreklær og sko.

Moelven Bruk - Vestlandsavdelinga

i Utvik - sjå Fjordtre Produkter A/S.

Fjordtre Produkter A/S

grunnlagt i 1947 under namnet Moelven Bruk, Vestlands-avdelinga. Konsernet heiter no Dooria Norge.

Bjørkelid Kassefabrikk

vart starta kring 1948 av Olav G. Lee på Djup vest for Utvik. Lee kom frå Vik i Sogn.

Stryn Meieri

bygde eit større meieri på Tonning i 1949, samstundes som mange lokale grendameieri rundtom i kommunen vart lagde ned.

Stryn Mek. Verksted

vart starta i 1950 av Rasmus Meland. Firmaet dreiv i hovudsak med reparasjon av bilar og hadde den første tida tre mann i arbeid.

Kvamme Konfeksjon

i Olden frå 1955 - sjå "Industri-eventyret om Sunde-buksene og Ricco Vero".

Simatex A/S

Starta i Innvik 1959 av Torstein Presthus, som då flytta bedrifta med seg frå Trøndelag. Laga plastryer.

R. V. Hages Sementsteinsfabrikk

vart starta i Utvik kring 1960 av Reidar Olav V. Hage. Han samarbeidde med ein bror om drifta.

Nordfjord Kjøttindustri (Nordfjord Kjøtt)

Grunnlagt i 1961 i Olden, som eit resultat av ein bitter lokaliseringsstrid i Nordfjord.

Martin J. Bakkelid

starta i 1962 ein trevarefabrikk på Muri i Olden.

Brødrene Almenning trevarefabrikk

på Blakset vart starta i 1965 av brørne Hallvard, Sveinung og Yngve Almenning og Johanna Myklebust. I 2002 heiter verksemda Almenning AS, produserer treskilt og har fire tilsette.

Vest-Karosseri

Grunnlagt 1965. Byggjer bussar. Konsernet bytte namn til Vest-Buss.

Humlen Industrier

sjå: Industrihus-suksessen på 1960-talet.

Fluor-Lux

sjå: Industrihus-suksessen på 1960-talet. Produksjon av sjølvlysande plastskilt.

Berglid Trevare

på Blakset vart starta i i 1967 av Arne Berglid og Jon Blakset. Verksemda produserte vindauge og kjøken. Seinare gjekk ein i samarbeid med Hangen Treindustri og produserer trapper. Verksemda har i 2001 12 tilsette.

Sunde Konfeksjon A/S

starta i Olden 1967 av Johannes Sunde - sjå "Industri-eventyret om Sunde-buksene og Ricco Vero".

Svarstad Bygg

- sjå Industriuksessen Pre Tre AS.

Industriuksessen Pre Tre AS

Takstolfabrikken Pre Tre AS, etablert i 1976, har vorte ein av dei store industrisuksessane i Stryn, med fabrikkar spreidd over heile Sør-Noreg.

Norske Pre Tre AS

- sjå Industriuksessen Pre Tre AS.

Constructia AS

- sjå Industriuksessen Pre Tre AS.

Skogstad Sport AS

1984 - sjå Halstein Skogstad 1936.

Ricco Vero

- varemerke for Kvamme Konfeksjon sidan 1986 - sjå "Industri-eventyret om Sunde-buksene og Ricco Vero".

Olden Brevatn A/S

Grunnlagt 1992 av Inge Melkevoll, Svein og Olav Kvame og Knut Ødven. Verksemda har gjort stor suksess med sal av vatn, tappa frå ei kjelde under isbreen.

Nordfjord Mekaniske AS

vart starta i Stryn i 1998 av Elias Loen, Bjørn Åge Flo og selskapet ISCO.

NOMEK AS

– Sjå Nordfjord Mekaniske AS.

Norske Pre-Tre AS

- sjå Industriuksessen Pre Tre AS.

Vest-Busscar

sjå Vest-Karosseri.

Dooria Norge

sjå Fjordtre Produkter A/S.

MEIR OM STRYN 
Stryn kommune

 
Aviser og media i Stryn
Historia i Stryn
Industri og næring i Stryn
Kjende personar i Stryn
Kommunehistoria i Stryn
Krigshistoria i Stryn
Kyrkjer i Stryn
Samferdsle i Stryn
Skular i Stryn
Verd å sjå i Stryn

 
Lyd frå Stryn
Video frå Stryn
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no