SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Krigshistoria i Lærdal:

Lærdal under invasjonen i april 1940

Under den tyske invasjonen i april 1940 vart Lærdalsøyri bomba med brannbomber av tyskarane. Bombene gjorde liten skade, men ein eldre mann døydde under evakueringa av tettstaden.

Publisert 24.01.2002 23:53. Oppdatert 27.01.2006 08:21.
Soldatar frå Vestlandet vart sende gjennom Lærdal for å møte den tyske framrykkinga i Valdres. Av dei 46 norske soldatane som fall i Valdres var 11 frå Sogn og Fjordane. Under kampane vart Tyin Hotell nytta som feltlasarett. Ved sjukehuset i Lærdal vart 15 såra norske og 19 tyske soldatar behandla.

Ei av dei mest dramatiske hendingane i Sogn og Fjordane under invasjonen i april 1940 bar til i Borlaugkrysset i Borgund den 29. april. 150 tyske soldatar som kom over Hemsedalsfjellet gjekk til åtak på ei gruppe norske soldatar som var under røming vestover frå kampane i Valdres. Fire nordmenn fall, alle frå Austlandet: Harry Hansen frå Asker, Kristian Johansen Kullerud frå Røyken, Jens Stenberg frå Søndre Land og Kåre Vestgård frå Nord-Odal.

Kampane i Sør-Noreg tok slutt 1. mai. Same dag kom leiaren for den tyske operasjonen i Valdres, generalmajor Engelbrecht til Lærdal. Han var sjef for 163. infanteridivisjon (seinare kjend som den divisjonen som i 1941 fritt fekk krysse Sverige på veg til nordfronten i Finland).

To bataljonar vart plasserte i Indre Sogn, som fram til desember 1940 var det militære tyngdepunktet for tyskarane i Sogn og Fjordane. Seinare fekk kysten mest all merksemd. I Lærdal vart det plassert ut over 1000 soldatar i brakker på ekserserplassen på Øyramarki, på Tønjum, og i bustadhus oppover heile dalen. Maristuen Hotell vart ei tid rekvirert av Gestapo.

Vegen gjennom Lærdal hadde stor strategisk betydning, og vart underminert fleire stader av tyskarane. På strekninga Seltun - Husum vart det bygd fleire miltraljøsereir og bombekastarstillingar som ein framleis ser i terrenget, og i Erdal og kring hamna på Lærdalsøyri vart det bygd forsvarsverk for å møte ein eventuell alliert landgang.

MEIR OM LÆRDAL 
Lærdal kommune

 
Aviser og media i Lærdal
Historia i Lærdal
Industri og næring i Lærdal
Kjende personar i Lærdal
Kommunehistoria i Lærdal
Krigshistoria i Lærdal
Kyrkjer i Lærdal
Samferdsle i Lærdal
Skular i Lærdal
Verd å sjå i Lærdal

 
Lyd frå Lærdal
Video frå Lærdal
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no