|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Historia i Lærdal: Idretten i Lærdal | I 1992 arrangerte Lærdal Sykkelklubb NM i sykkel. (Foto: Stein Magne Os, NRK) |
Senter for skeiseidrettenI Lærdal finn vi det største og eldste miljøet for skeiseløp i Sogn og Fjordane. Frå langt tilbake har det vore arrangert konkurransar i skeiseløp på elve- og fjordisen, og frå tidleg 1960-tal vart det lagt is på Lærdal stadion. Publisert 24.01.2002 23:28. Oppdatert 29.01.2002 10:45.På 1960 og 1970-talet vart det årvisst arrangert nasjonale stemne. Lokalt var det skeisemiljøa i Sogndal, Hafslo og Veitastrond som baud på hardaste konkurransen. Erik Aarethun er den beste skeiseløparen frå Lærdal. Kring 1970 talde han i nokre år mellom dei 10 beste skeiseløparane i landet, og deltok både på junior- og seniorlandslaget. Han deltok i ni NM. I denne tida representerte han skeiseklubben på Gjøvik.
Lærdal SykkelklubbI den tida Erik Aarethun var på Gjøvik deltok han også mykje i sykkelløp, m.a. i NM i lagtempo. Då han flytta heim til Lærdal i 1984, skipa han Lærdal Sykkelklubb, som tel kring 100 medlemer. Fleire medlemer av Lærdal Sykkelklubb har hevda seg godt på nasjonalt nivå: Kristin Husdal, Brita Tønjum, Even Aarethun og Terje Hordnes på juniornivå og Dag Arne Helland som senior.
Lærdal Sykkelklubb arrangerte NM i landevegssykling i 1992 og junior-NM i 1995. Sidan 1984 har klubben arrangert Norsk Sykkelfestival med stor deltaking, og sykkelløpet Oslo-Lærdal går årleg.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|