SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Samferdsle i Lærdal:

Ferjene i Lærdal

Ferja ved kai på Fodnes. Bilar og passasjerar blir frakta over fjorden til Manheller. (Foto: Arild Nybø © 2002)
Ferja ved kai på Fodnes. Bilar og passasjerar blir frakta over fjorden til Manheller. (Foto: Arild Nybø © 2002)

Gjennomgangsferjene

I 1934 starta Fylkesbaatane ei såkalla "gjennomgangsferje" mellom Vadheim og Lærdal med "Vesle Øyvind". Skipet hadde mellomstopp innover Sognefjorden. Midtfjords korresponderte den med ei ferje som kom frå Gudvangen. I 1939 vart det starta ferjeruter Lærdal-Gudvangen og Kaupanger-Lærdal.

Publisert 15.01.2002 10:14. Oppdatert 26.02.2002 11:23.
LYD OG VIDEO  Lyd Video

Kortare ferjestrekningar

For å korte ned den lange ferjestrekninga frå Lærdal og til riksvegsystema lengre vest i Sognefjorden, vart det i 1966 bygd riksveg til Revsnes på sørsida av fjorden ca. 20 km. vest for Lærdalsøyri. Revsnesvegen var svært utsett for snøfonner og steinras, noko som førde til dødsulukker.
Revsnes ferjekai og Revsnesvegen vart nedlagd som europavegsamband då Fodnestunnelen (6604 meter) og ferjekaien på Fodnes på neset mellom Lærdalsfjorden og Årdalsfjorden vart opna i 1993.

Ferjesambandet Fodnes-Manheller

vart opna då Amlatunnelen (2969 meter) mellom Manheller og Kaupanger vart opna i 1995. Ferjesambandet avløyste då strekninga Fodnes-Kaupanger. Ferjebiletten her inkluderer bompengar som delfinansierer dei store tunnelsystema som no knyter Lærdal-Årdal-Sogndal saman.

Ferje til Frønningen

Den veglause bygda Frønningen hadde tidlegare anløp av ferga som trafikkerte på Gudvangen i Aurland. Men etter at Lærdalstunnelen opna i 2000, fekk Frønningen ferjesamband annankvar dag til Kaupanger. Bygda har elles skipa skyssbåtlag som driv ruteskyss og chartertrafikk.
I krysset like etter ferjekaien på Fodnes går vegen til venstre mot Årdal, og rett fram gjennom Fodnestunnelen til Lærdal. (Foto: NRK)

MEIR OM LÆRDAL 
Lærdal kommune

 
Aviser og media i Lærdal
Historia i Lærdal
Industri og næring i Lærdal
Kjende personar i Lærdal
Kommunehistoria i Lærdal
Krigshistoria i Lærdal
Kyrkjer i Lærdal
Samferdsle i Lærdal
Skular i Lærdal
Verd å sjå i Lærdal

 
Lyd frå Lærdal
Video frå Lærdal

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no