|
Makrellfiske i Nordsjøen. (Foto: NRK) |
I 1958 svikta vintersilda, og ”sildeeventyret” var slutt. Då storsilda svikta, fekk sildoljeindustrien råstoff frå sildefisket på Island, og frå midten på 1960-talet frå det nye snurpefisket etter sild og makrell i Nordsjøen.
|
Den nye vinsjen førte til at ein del båtar kantra. |
Ringnotbåtane vart då utstyrte med den nye innhalingsvinsjen kraftblokk. Det uvande utstyret på relativt små snurpebåtar førde til at fleire fiskebåtar m.a. frå Vågsøy kantra og forliste under dette kraftblokk-fisket.
Pigghåfisket
Men for fiskeflåten i Vågsøy vart det først og fremst pigghåfisket på dei norske bankane og ved Shetland som berga både dei og fiskeindustrien i Måløy då storsilda svikta kring 1960. Frå Måløy hadde det vore drive eit omfattande pigghåfiske heilt frå 1920-talet også, men frå 1960-talet gjekk det føre seg i fjernare farvatn.
Sesongfiske
Fisket gjekk sesongvis også føre seg i Skagerak og Oslofjorden, men frå midten av 1960-talet i hovudsak kring Shetland, Orknøyane, Hebridane og Rock All. Hovudmarkedet for pigghå var no som i mellomkrigsåra Storbritannia. Måløy-flåten fiska sesongvis også rundfisk (lange og brosme) på dei same bankane. Banklinebåtane fekk på denne tida innebygde egnehus bak, og halvt overbygde dekk framme.
|
Kjell Elde vann NM i pigghåflåing. (Foto: NRK) |
NM i skinning
I Måløy gav pigghå-skinning sesongarbeid til mange hundre menneske frå heile Ytre Nordfjord. Sesongarbeidet høvde m.a. godt for bøndene.
Akkord-arbeidet gjekk lynraskt unna: I eit Noregsmeisterskap i pigghåskinning i 1981 skinna Kjell Elde frå Måløy 100 fiskar på 18 min. og 27 sekund – d.v.s. 11,7 sekund pr. pigghå! Elde kunne flå skinnet av 2.800 pigghåar pr. dag!
Stor omlegging
|
Lossing av makrell. (Foto: NRK) |
Jon Skaar jr. i Skaar & Co og
Knut Domstein i R. Domstein A/S stod sentralt i den omlegginga som Måløy-industrien gjorde frå starten av ”pigghå-epoken” på 1960-talet gjennom omlegginga til sild- og makrell frå Nordsjøen og klippfisk som hovudprodukt frå 1970-talet og inn i glanstida for laksenæringa, som starta for alvor på 1980-talet.
Nye fryseanlegg
I stordomstida for pigghåfisket på 1960-1970-talet, vart det bygd ei rad avanserte fryseanlegg i Måløy som heldt temperaturar på minus 30-40 grader Celsius. Då Japan opna seg som ein stor marknad for makrell kring 1980, vart desse fryseria Måløys store konkurransefortrinn: Ingen i Noreg kunne tilby tilsvarande frysekvalitet på makrellen som Måløy-bedriftene.