SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kjende personar i Årdal fødde år 1600-1850

Omtalene er ordna kronologisk etter fødselsår:

Publisert 17.12.2001 23:12. Oppdatert 25.09.2006 10:16.

Dominikus Berntsen Nagel

(1645-1704) i Ytre Kroken, Luster, busett på Årdalstangen.

Johan Hansson Rue

(1660-1696) frå København. Fut og jordeigar.

Johannes Heinrich von Schört

d. 1720. Oberstløytnant frå Danmark. Direktør for Årdal Koparverk 1711-1720. Koparverket starta i 1702, og vart kjøpt av den dansk-norske kongen 1708. Von Schört overtok som direktør etter Fredrik Rudolf Danzig, og overtala kongen om å satse stort på Årdals-verket - sjå: Verksdirektør, fantast og alkymist.

Jens Worm

d. 1743. Styrar og inspektør for Årdal Koparverk 1720-1731.

Hans Lem

(1781-1845) frå Årdalstangen. Offiser som deltok i det kjende Leirdalske lette Infanteri Compagni i krigen mot svenskane i 1808. Lem vart utnemnt til løytnant og fekk tildelt Dannebrogsordenen for innsatsen. På Lærdalsøyri er "Løytnantsbryggja" kalla opp etter Lem fordi han budde i eitt av dei verna husa like ved.

Nils Torstenson Seim

(1812-1878) med familie var første utvandrarar frå Årdal til Amerika i 1844.

Tomas Andreassen Tangen

(1825-1909) frå Tangen. Husmann, og ein av dei mest kjende spelemenn i Årdal på 1800-talet. Han vart kalla "Storren" på folkemunne. Etter han lever springaren "Storreguten". Tangen bygde hardingfelene sine sjølv.

Jens Klingenberg - også kalla Store-Jens. (©Fylkesarkivet)

Jens Klingenberg

(1825-1895) frå Årdalstangen. Starta i 1860 gjestgiveri og skysstasjon på Tangen.

Endre Offerdal

(1832-1919) frå Offerdal. Skogbrukar, sagbrukseigar og politikar.

Sjur Ingebrigtson Eldegard

(1834-1920) frå Eldegard. Bonde, jeger og kjend meisterspelemann og slåttekomponist.

William Cecil Slingsby

(1849–1929). Britisk fjellklatrar og skribent.

Jens Klingenberg d.y.

(1849-1922) frå Årdalstangen. Hotelleigar, som i 1900 bygde Klingenberg Hotell ved sida av det gamle gjestgiveriet som faren Jens (sjå denne lenger oppe) hadde drive frå 1860. Klingenberg var i Amerika 1881-1897.

Neste side:
· Kjende personar i Årdal fødde år 1850-1900
Hovedmeny:
· Kjende personar i Årdal


MEIR OM ÅRDAL 
Årdal kommune

 
Aviser og media i Årdal
Historia i Årdal
Industri og næring i Årdal
Kjende personar i Årdal
Kommunehistoria i Årdal
Krigshistoria i Årdal
Kyrkjer i Årdal
Samferdsle i Årdal
Skular i Årdal
Verd å sjå i Årdal

 
Lyd frå Årdal
Video frå Årdal
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no