SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Kjende personar i Sogndal:

Gert Falch Heiberg

(Foto © Fylkesarkivet)
(Foto © Fylkesarkivet)
Gert Falch Heiberg (1871-1944) frå Kaupanger. Godseigar og museums-grunnleggjar.

Publisert 06.12.2001 14:43. Oppdatert 12.06.2003 10:57.
Landbrukskandidat frå Norges Landbrukshøgskole (NLH) på Ås i 1892. Overtok storgarden Øvre Amla i 1895. Han arva også samlarinteressa kring gardsmuséet frå faren Hans Knagenhjelm Heiberg.

Heibergane kjem til Amla

I 1905 bygde Gert Falch Heiberg det første museumsbygget på garden. I 1909 grunnla Heiberg De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum på garden sin i Øvre Amla og overlet samlinga til Historielaget for Sogn ved eit gåvebrev. Då hadde samlinga kring 3.000 gjenstandar, m.a. ei særs verdfull og rik samling av gamle gardsreiskapar og handverkty. Til muséet samla han også ei mengd gamle bygningar frå Sogn, og gamle båtar fekk plass i eit eige muséumsbygg i tunet. Dei antikvariske bygningane stod på Heiberg-garden heilt til kring 1980, då muséet vart flytta til Kaupangerskogen.

Gert F. Heiberg var ein nær ven av tannlege Anders Sandvig, som bygde opp De Sandvigske Samlinger på Maihaugen på Lillehammer. Ofte reiste dei to i lag på samlarferd i Sogn.

Heilt til han døydde, leia Gert Falch Heiberg muséet, som kring 1930 var kome opp i åtte gamle hus og 14.000 gjenstandar.

Byste av Gert Falch Heiberg på folkemuséet. (Foto: Arild Nybø, NRK © 2003)

Fleire tillitsverv

Han var samstundes redaktør for historielaget sine årsskrift, og hadde på vegne av Norske Fortidsmindesmærkers Bevaring tilsynet med stavkyrkjer og andre freda bygningar i Sogn.

Han hadde elles tillitsverv i husflidsutvalet i fylket og i Vestlandske Småindustrilag.

Heiberg var medlem i kommunestyret 1899-1916 og ordførar 1911-1913.

Ei byste av Gert Falch Heiberg er reist ved inngangen til De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum.

Far til Hans H. H. Heiberg.

MEIR OM SOGNDAL 
Sogndal kommune

 
Aviser og media i Sogndal
Historia i Sogndal
Industri og næring i Sogndal
Kjende personar i Sogndal
Kommunehistoria i Sogndal
Kraftutbygginga i Sogndal
Krigshistoria i Sogndal
Kyrkjer i Sogndal
Samferdsle i Sogndal
Skular i Sogndal
Verd å sjå i Sogndal

 
Lyd frå Sogndal
Video frå Sogndal
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no